Vi avslutter årets julekalender her på Dust of Daylight med julehilsener fra redaktørene. Vi takker og bukker for all velvilje og alle fantastiske bidrag fra alle som har levert til kalenderen i løpet av desember måned. En riktig god jul til dere alle og til alle andre venner og kjente i hele verden!
JAN EIESLAND:
Jeg har alltid vært glad i julen og alt den bringer med seg, men jeg har nok ikke klart å bevare den barnslige gleden og spenningen i forkant av høytiden. Det er blitt slik i voksen alder at man gleder seg mest til det unike julemåltidet og ellers til de tradisjonene man ikke kan leve uten på juleaftenen. For meg er det viktigste utenom middagen å få med meg Disney-timen på NRK1 midt på dagen og selvfølgelig å få lov til å glede andre med gaver og oppmerksomhet på selve kvelden. I tillegg må jeg innrømme at de gode gamle klassiske amerikanske julelåtene gjerne må få lov til å stå på i bakgrunnen hele dagen.
Jeg tror de fleste voksne, selv om de har barn selv, savner litt den julen de opplevde som små barn. Jeg gjør det, men tror nok at det hovedsaklig er savnet etter det spenningsnivået i forkant av selve julehelgen og selve klimakset på julaften som man ikke lengre evner å frembringe som merkes. Jeg finner litt barnslig trøst i at Hayes Carll forteller en så vakker og takknemlig historie om sin egen families julefeiring i låten “Grateful for Christmas”, og samtidig forteller han hvordan julen dessverre ofte utvikler seg ved generasjonsendringene som oppstår i alle familier. Jeg skal som tradisjon på tredje året, sette meg på terrassen når jentene ser på Askepott, og høre på Carll som forteller om sin julefeiring fra han var var liten gutt i Texas og fram til i dag.
God jul alle mine venner!
Hayes Carll – Grateful for Christmas
RUNE LETRUD:
Jul. Ett enkelt ord som for meg bringer frem en rekke positive minner. Nok til at jeg i “voksen” alder har blitt en ekstremjulete person, som pynter huset med lys, holder beinhardt på tradisjoner som jeg har vokst opp med – det vil si: ingen julemat før julaften, treet pyntes 23. desember, julefilmer og julemusikk er tillatt fra 1. desember – men “Fairytale of New York” er ikke lov å spille før på julaften. Julemat og julesnop lages, og julegaver handles og pakkes inn. Juletre skal kjøpes inn, og juleøl skal brygges. Og de siste årene har en musikalsk julekalender vært en stor del av Musikkbloggen, og etterhvert Dust of Daylight.
I år har vi vært så heldige å få en lang lang rekke fantastiske og velvillige musikere til å fortelle om sine juletradisjoner og sin favorittjulesang. Og da er det minste Redaktørene kan gjøre å legge hodet på blokka og fortelle om sine sanger når julen kommer.
For min del er dette vanskelig. Og jeg har grudd meg for denne situasjonen hele førjulstiden. Heldigvis kom jeg på at dette er jo min egen kalender – så jeg kan lage reglene selv. Så dette med å skrive om én låt? HAH! det skulle tatt seg ut.
Som i overkant ekstatisk samler av julemusikk (vi teller vel i overkant av 400 juleplater (de fleste heldigvis digitalt) denne julen), så er det uhyre vanskelig å plukke ÉN låt. Jeg har en hel haug låter jeg så gjerne vil høre og dele, men tenkte at jeg fikk forsøke å holde meg til kalenderens tema og stemning – og i hvertfall da velge ut noen få låter som betyr litt for meg …
Naturlig nok var Disneys juletime utrolig viktig for meg i oppveksten. Det var ytterst sjelden at vi fikk se Disney på NRK, så julaften var ekstra ekstra stas. Den følelsen skulle jeg ønske mine egne barn fikk ta del i, men med Disney Junior og Disney Channel ett tastetrykk unna, så er jo det en tapt sak.. SÅ da får jeg kose meg med egne barndomsminner og Jiminy Cricket:
“When You Wish Upon A Star”:
Kvindelige Studenters Sangforening har forlengst erstattet Sølvguttene som bakgrunnsakkompagnement til julemiddagene, og Arme jord ha jolefred er nok min favorittjuleplate. Stille Natt er nok favoritten derfra, her er platen:
Og til slutt – The Pogues & Kirsty MacColl – “Fairytale of New York”:
