Det er selvfølgelig ikke en selvfølge at en artist skal overgå seg selv hver gang han gir ut et nytt album. De aller fleste når en peak et sted i karrieren, en topp som de alltid blir målt mot og sammenlignet med uansett hva de gjør. Bare noen ytterst få artister slipper unna denne formen for forhåndsdømming, Guy Clark er en av de få.
Midt i sommerferien her i landet, på en av de varmeste dagene, velger Clark og selskapet å slippe hans nye album, My Favorite Picture Of You. Hvorfor akkurat da? Hvorfor ikke til jul? Eller på våren eller nå på høsten da de store vanligvis slipper nye album? Releasedatoen virker å være det den er bare fordi Guy Clark er en av de som kan gjøre det akkurat på denne tiden. Det har ingen betydning. Produktet, albumet, er like solid og tidløst og kvalitetsmessig uovertruffent i dag som for en måned siden. Akkurat som Old No. 1 fra 1975 er like bra i dag som for 38 år siden. Jeg har tidligere uttalt at Guy Clark er “…the best living songsmith on the planet”, etter snart en måned med My Favorite Picture Of You står jeg bare enda stødigere på et visst kaffebord og roper det ut. Guy Clark er som Freia melkesjokolade; Ingen over, ingen ved siden.
Det å analysere og bryte ned en Guy Clark plate i fragmenter som skal siteres til det ugjenkjennelige er ikke noe stort poeng i dette tilfelle. Det å anmelde en Guy Clark-plate ligner mye mer en oppgave for en bokanmelder med litt ekstra kunnskap om amerikansk historie og hverdagsliv. Det er nemlig historieforteller og novellist Guy Clark er. Han er en som kan fylle hodet til en enkel sjel med tre vers og et refreng, der de fleste romanforfattere bruker 500 sider. Alt jeg vil med disse avsnittene jeg skriver her om Clarks nye album, er bare å lose deg som leser fram til slutten av bloggposten der det står hvor du kan høre og kjøpe albumet. Så enkelt er det.
Ved første gjennomspilling av albumet skjønte jeg at sannsynligvis holdt gull mellom hendene, jeg kunne bare ikke se og høre det med en gang, slik det ofte er med kvalitetsmusikk. Jeg var allikevel sikker på at her fantes det gull, men at den nok var forkledd som grus og gråstein, slik virkelighetens skjerp også er. To små gull-nuggets dukket imidlertid frem i sanden ved første vasking av panna. “My Favorite Picture Of You”, tittelsporet hadde vi hørt før i form av en akustisk versjon hos American Songwriter, og “The Death Of Sis Draper”, en låt Clark har spilt live i lengre tid og som var med på livealbumet Songs and Stories fra 2011.
I snart en måned nå har jeg vasket denne gullpanna og nå skinner innholdet i den som selveste El Dorado. Etterhvert som måneden har gått, har hver eneste historie og låt tatt små steg, snirklet seg inn i øregangene mine og lagt igjen små poetiske perler og dramatiske hverdagsfortellinger som har blitt bearbeidet over lengre tid. Jeg sitter igjen med noen absolutte høydepunkter fra albumet, “The High Price Of Inspiration”, “Rain In Durango”, “Heroes” og “The Death Of Sis Draper”, er alle blant mine favorittlåter så langt i år.
Om det er noen av dere som ikke kjenner til Guy Clark fra tidligere, nå har dere muligheten til å gjøre noe med det. På nettsiden til Clark kan du høre samtlige album han har gitt ut og på Spotify finnes også de aller fleste. Det er et stort stykke amerikansk låtskriversk kulturarv som finnes mellom permene til Guy Clarks verker. Det er historiefortelling så skarp at selv den kniven han sang om i låten “Randall Knife” blir sløv sammenlignet med Clarks penn. Dette er historiefortelling så ekte, så enkel og så befriende fritt for floskler at man spør seg i låt etter låt hvordan han kommer opp med disse linjene. En blanding av kunnskap, talent og erfaring er nok svaret. Disse verktøyene brukt riktig av en dreven håndverker gir resultater som varer evig.
Så er det egentlig noe å lure på? Tør du gå gjennom 2013 uten å ha hørt eller kjøpt My Favorite Picture Of You? Kjøp her – Guy Clark nettbutikk – eller hør her i Spotify. Om du har veldig lyst, (kanskje fordi du har blitt veldig inspirert?), kan du også følge min Spotify-liste Best Of Guy Clark. Det finnes en mengde strålende utgivelser i 2013 innen americana som jeg nok vil velge foran denne på årslista, men man kommer ikke utenom en legende som Clark når status skal gjøres opp i desember. En levende legende som fortsatt leverer på et nivå de fleste på hans alder bare kan glemme og jeg er sikker på jeg har mine ord i behold også neste gang Guy Clark gir ut plate. Så lenge han lever vil han være “The best living songsmith on the planet.”
