Mavis Staples er en legende. I 1950 ble hun med søstrene Cleotha, Yvonne og broder Purvis, samt pappa Roebuck «Pops» Staples, og dannet The Staples Singers. Denne platen er dedikert eldstesøster Cleotha som døde tidligere i år.
I 1956 hadde de sin første hit, «Uncloudy Day». Gjennom 50 og 60tallet var de svært viktige i borgerrettighetskampen, og hadde kontakt med Martin Luther King Jr. Da Stax endret eierstruktur etter at Atlantic hadde plyndret backkatalogen til Stax var Al Bell’s første trekk å få signaturen til familebandet, og resten er soulhistorie. «I’ll Take You There» og «Respect Yourself» er to av de største hitsene som ble utgitt på Stax.Det var også på Stax solokarrieren startet tilbake i 1969
For de som ikke vet hvem Mavis Staples er så kan kanskje The Weight versjonen på The Band’s The Last Waltz få et par bjeller til å ringe.
Anti har teft.Det er bare å se på artiststallen så skjønner man at her handler det om solide artister med flotte, personlige utrykk. Bettye Lavette, Neko Case, Tom Waits, Calexico og Nick Cave er bare noen av de Mavis Staples deler label med nå.
44 år og 13 soloplater senere, etter å ha vært innom diverse plateselskap har vi nå en ny Mavisplate i hendene. One True Vine. Dette er fjerde plate på Anti, og igjen er Wilco’s Jeff Tweedy på plass i produsentstolen. You are not alone fra 2010 ble en meget fin plate der Wilcosjefen greide å få mye bra ut av gospel og souldronninga Mavis.
På årets utgave er 73-åringen virkelig i sitt ess, og det er ingen tvil om at Jeff Tweedy har hatt en svært heldig hånd med produksjonen. Instrumenteringen og arragementene er utsøkte. Det er Mavis sin stemme som får skinne på denne platen. Musiseringen er passelig tilbaketrukket, men likevel mer spennende enn i 2010, da kritikken kanskje kunne være at det låt i overkant pent. Her er anslagene litt råere, tøffere og kanskje mer møkkete ,og det kler Mavis godt.
Jeff Tweedy er ikke bare produsent. Han har skrevet tre av låtene, samt at han spiller flere instrumenter på plata.Trommene blir traktert av sønnen Spencer Tweedy. Kelly Hogan deltar i koret.
Nick Lowe, George Clinton, Alan Sparshank bidrar alle med låter. De har også børstet støvet av Pops Staples sin «I Like The Things About Me».
Alle Tweedy-låtene er flotte, og da spesielt «Every Step». Alan Sparshank sin «Holy Ghost» er en magisk åpner som virkelig setter standarden for denne platen.
Skulle jeg valgt ei sangerinne til å synge telefonkatalogen for meg hadde fort valget endt på Mavis Staples. Det er smått imponerende at ei gammel dame som snart er i rullatoralderen kan synge så hjerteskjærende godt. Dette kan fort bli årets soulplate for meg.
Jeg mistet grepet på Wilco rundt 1998, men det Tweedy gjør med Mavis er det bare å ta av seg hatten for. Det er lov å begynne planleggingen av neste plate allerede nå.
13. August kommer Mavis Staples til Rockefeller, og folk som liker god musikk/soul bør kjenne sin besøkelsestid. Som jeg skriver i innledningen så snakker vi her om en legende både musikalsk og når det gjelder borgerrettigheter. Jepp, it’s a long walk to DC, og veien til Rockefeller er enda lengre. Be there.
“Holy Ghost”:
[media id=850 width=650 height=20]
“Every Step”:
[media id=851 width=650 height=20]