Mercury Motors er tilbake etter en pause på rundt regnet 15 år. Og godt er det, for alle som har vokst opp etter at dette bandet tok pause fortjener virkelig å få anledning til å sette seg inn i Mercury Motors historie.
Jeg har lest noen snodige anmeldelser i kjølvannet av denne utgivelsen. Alt fra de som tydelig ikke har hørt på plata, til de som avfeier alt etter “This Is..” Det er helt klart at Mercury Motors har betydd mye for mange, og mange har temmelig spesielle og personlige forhold til enkeltplater eller enkeltlåter.
Personlig liker jeg alle platene til Mercury Motors, og min spesielle vri er at jeg på forskjellige tidspunkt har hatt hver enkelt plate som favoritt i Motorskatalogen. Jeg ble kjent med Mercury Motors gjennom Smash The Moon, og falt umiddelbart for tittelsporet – som i alle år har holdt en soleklar plass på min topp5 verdens-beste-låter liste. Jeg sjekket i ettertid ut (og falt pladask for) This is… og fulgte Motors som svoren fan frem til de la inn årene for sånn ca. 15 år siden. Jeg fikk oppleve dem live bare en gang, på russetreff på Hellerudslett
a – der Lars Lillo Stenberg stilte opp som gjesteartist, og de avsluttet med “Rockin’ In The Free World”.
Når man i ettertid skal sitte og vurdere platene og låtene som er samlet på denne Best of-samlingen, så er den største utfordringen lydbildet. Låtene fra This is… og Smash The Moon har et kraftig 80-talls preg som ikke alltid låter så godt i dag. Men gutta har gjort et skjønnsomt utvalg og plukket ut låter som fungerer overraskende godt som en helhet.
Det er rett og slett et hyggelig oppdrag å lytte seg gjennom disse 22 låtene, og reflektere over fortid, oppvekst og hva disse platene og låtene har betydd for meg på forskjellige tidspunkt i livet. En ting som dog overrasker meg er hvor vanskelig denne platen er å få tak i fra sofaen. Jeg fant den ikke på MP3 noe sted, og siden Epleprodukter er bannlyst i min nærhet så vet jeg ikke om den finnes på iTunes. Spotify har den ikke, og Wimp har jeg ikke tilgang til – så det er tydelig at norsk platebransje fortsatt har noen mil å gå med tanke på tilgjengelighet. Første, andre og tredje bud for å demme opp for piratvirksomhet er: tilgjengelighet, tilgjengelighet og tilgjengelighet.
La oss lage en kjapp oversikt; Platen har 22 låter, og følger stort sett nerdestandarden for samlekassetter om å ikke plassere to låter fra samme plate (eller da artist i andre tilfeller) etter hverandre. Det er to unntak; spor 17 & 18 er fra Abs. Garbage og spor 20&21 er fra Humbleberry Wine. Jeg antar gutta har tungtveiende grunner for å bryte med såpass strenge regler.
Låtene fordeler seg med 6 låter fra This is…, 3 låter fra Smash The Moon, 4 låter fra Abs. Garbage, 3 låter fra Sailors Onshore og 3 låter fra Humbleberry Wine.
Fra debuten This is… :
- 02. “Problem”
- 04. “Runaway”
- 07. “The Choice”
- 09. “Exit Amsterdam”
- 11. “John Belushi”
- 16. “Southbound Train”
- 01. “Smash The Moon”
- 05. “Cat & Dog”
- 14. “Birmingham”
- 08. “Sister Radio”
- 13. “Riots In The Kitchen”
- 17. “67-68-69 and Seventeen”
- 18. “Balloon”
- 12. “Map Of The Girl”
- 15. “Paralyzed”
- 19. “Is It You”
- 06. “Just Got Home”
- 20. “Humbleberry Wine”
- 21. “She Said”
(tracknummer fra Rewind)
Her skulle det med andre ord være noe for enhver smak. Jeg har ikke tenkt å starte med den velkjente “dette er et ok utvalg, MEN jeg savner…” – for på en Best of – samling fra et band som har hatt en såpass sterk posisjon i livene til så mange av oss musikknerdene, så vil det alltid være favoritter man savner. Det jeg vil nevne er at jeg er litt overrasket over at Humbleberry Wine bare har med 3 låter. Mest fordi det er den av platene deres som nok best har tålt tidens tann, og som har det lydbildet som kanskje ville truffet nye ører best, når man sammenligner med det litt utgåtte 80-talls lydbildet på eldre låter. Samtidig så har gutta valgt ut låter som ikke har det tyngste preget av hverken 80-tallet eller 90-tallets trommelyd. Jeg er igjen litt overrasket over hvor bra disse låtene fungerer som en helhet. Det sier vel sitt om både låtmaterialet og produksjonen. Og ikke minst hvor forbasket BRA Mercury Motors faktisk var!
Den eneste låten jeg skal ta meg den frihet å savne er Mercury Motors utsøkte bidrag på hyllestplaten til Åge Aleksandersen – Æ. Jeg vet jo at det er rettigheter som gjør det umulig, men det hadde vært stas å gjort “Sawmill” litt lettere tilgjengelig. Trommene på den låten er jo intet mindre enn intenst legendariske.
Allerede på tredje låt tøffer de seg nok til å fyre avgårde den første av tre nye låter på platen – “Tools”. En låt som i bunn og grunn handler om hvordan verden har endret seg kraftig på bare noen få år. Det er ingen som kan noe lengre, og hvis noe går i stykker så kjøper vi bare nytt. Det er ingen som reparerer noe, for det er ingen som kan å reparere tingene… “How can we know how to fix this stuff?”
En tøff og tight rockelåt med saftige gitarer – akkurat slik vi kjenner Mercury Motors. Kanskje litt slik Smash The Moon ville hørt ut om den ble laget i dag? Eller en slags mix av Smash The Moon og Abs. Garbage. Mercury Motors beviser i hvertfall at de fortsatt har noe å fare med!
Neste nye låt er min favoritt av de tre. Den utrolig vakre “Bag of Dreams”, med sitt drømmende utrykk og et Per Vestabysk bassgroove som kombinert med Hansens trommer løfter låten og driver den videre. Låten handler om å reise, og oppleve historien der ute i verden.
Den siste nye låten er “I Fall”, og den har fått æren av å avslutte platen. Dette er umiskjennelig Mercury Motors, med en litt nedtonet, dyster tone i introen – før låten løfter seg opp og flyter inn i øret ditt. Herlig vokalspor fra Jørn Christensen, og gitaren som avslutter låten der den bare blir større og større og til slutt fyller hele hodet ditt er monumental. Skal man dømme ut fra disse tre låtene, så er det bare å rydde plass i platehylla til en ny LP fra Mercury Motors – for ikke bare har verden fortjent det, men verden trenger rett og slett en ny plate fra Mercury Motors.
Andre favoritt
er som har fått plass er “Cat & Dog” fra Smash The Moon, låten som faktisk var skyld i jeg oppdaget Mercury Motors i sin tid. Oppvokst som man er litt utenfor folkeskikken, før internett og med minimal tilgang med Osloavisene, så var man prisgitt NRK når det gjaldt informasjon om hva som beveget seg på musikkfronten. Jeg husker jeg så en video på NRK med “Cat & Dog”, og platen ble anskaffet så snart det var fysisk mulig langt ute på landet. Husker jeg ikke feil så var vel eneste løsning å vente på katalogen fra SMC…
“Riots In The Kitchen” fra Abs. Garbage har heldigvis også fått plass. Jeg elsker bassgroovet i den låten, og når det også er funnet plass til “67-68…” fra samme plate så er den platen temmelig godt ivaretatt. Jeg husker jeg hadde (og fortsatt har) kassetten, og den gikk på repeat i min lille blå Mazda 323. Kjøreturene var ikke få når man bodde et par mil fra skole, kompiser og utesteder. Da var kassettspilleren i bilen det absolutt viktigste instrumentet bilen hadde.
At “Is It You” fra Sailors Onshore aldri ble en gedigen hit er temmelig uforståelig, men nå får i hvertfall flere muligheten til å oppdage låten – sammen med den nydelige “Paralyzed” fra samme plate.
I lange perioder har Humbleberry Wine vært min favoritt blant Motors plater – og når jeg hører “Just Got Home” så er det temmelig innlysende hvorfor. Når man tar med at tittelsporet “Humbleberry Wine” er en av verdens aller fineste låter, så står det enda klarer for meg hvor urettferdig verden kan være. At ikke dette bandet tok helt av og ble en publikumsyndling i Norge gjør at jeg mister enda litt mer av troen på menneskeheten som helhet. At så mange mennesker kan ta SÅ feil er temmelig ufattelig.
Jeg klarer ikke holde kjeft likevel, merker jeg nå. Jeg må ta en “jeg savner”. Og jeg skulle ønske Per Vestabys bidrag på Humbleberry Wine var med. “Can’t Sit Still” er så fin at den også ble med på soloplaten hans “With a Little Help From Myself” – som ble anbefalt her på bloggen i starten av serien “Frem Fra Glemselen”
Alt i alt, så har Mercury Motors satt sammen en av de beste samleplatene jeg har hørt. Ikke bare fordi jeg er veldig veldig glad i dette bandet, men mest av alt fordi låtene som er valgt ut klarer kunststykket å smelte sammen til en helhet – til tross for at de spenner over åtte år, gjennom to tiår der musikken har endret seg mest her til lands.
Kjøp denne platen til deg selv, og så kjøper du en ekstra kopi til en venn som fortjener å oppdage et av norsk musikkhistories aller aller beste band.
Platekompaniet har platen på CD, og du kan også finne den i din lokale platebutikk.
