En av de første platene jeg fant på Reviewshine var Haroula Rose og platen «These Open Roads«. En plate jeg fortsatt tar frem fra vinylbunken og koser meg med når musikkøret ønsker seg en lett forførende kvinnestemme hviskende fra høyttalerne.
Nå er hun klar med ny EP, som har fått navnet «So Easy». Og nok en gang viser hun at hun kan skrive tekster, og har laget en plate som flyter avgårde i et rolig og behagelig tempo som til en viss grad kan minne om Chris Isaaks melodiske leveranser.
Dette er perfekt sommermusikk, og fungerer like godt i bilen som i hengekøyen. Tekstene denne gangen dreier seg mest rundt forhold og kjærlighet, men på en måte som ikke blir platt eller rett ut irriterende – for Haroula Rose er en historieforteller, og vever små fortellinger rundt sitt utvalgte tema på en aldeles utsøkt måte.
«If we are only friends,
why do you kiss me like you do?
If we are only friends,
why do you hold me all night through?»
«So Easy» har 5 gode låter, og det er vanskelig å plukke ut en klar favoritt med jeg tror den litt dirty gitaren i «Slow Dancing» og tangentspillet i «Wichita Lineman» er de to som stikker seg mest ut for min del.
EPen kan kjøpes på iTunes eller høres på Spotify.
Se videoen til «So Easy»:
Hør «Slow Dancing» – her kan du også klikke deg videre til de andre låtene i EPen.
