Det er på tide å ta en liten opprydding i den virtuelle bunken med plater som venter på oppmerksomhet.
Jeg klager jevnlig på at det gis ut veldig lite bra norsk musikk. Det er vel litt av årsaken til at såpass mye ordinær musikk blir hypet til himmels av en sultefóret norsk musikkpresse.
Men jeg skal love dere en ting! Det er jaggu mye drit som gies ut på andre siden av dammen også… tro meg! Jeg hører på store mengder av det, og sitter av og til og lurer på om dette er alvorlig ment – og hvorfor man gidder. Men så… plutselig… innimellom all gråstein så ligger det av og til litt edelt metall og glimrer.
Og i denne artikkelserien så planlegger jeg å presenterer noe av det nye, lovende som dukker opp via Reviewshine, epost eller den fysiske postkassen nede i trappen…
Først band ut:
The Trainwrecks fra Savannah, Georgia.
Platen heter “Saddle Up”, og dette er heidundrande Americana som henter inspirasjon fra band som Lucero, Bottlerockets, Cross Canadian Ragweed, Reckless Kelly.
Etter sigende er dette et liveband av dimensjoner, og når man tar utgangspunkt i denne platen så er ikke det noen overraskelse.
Gutta leverer en spilleglede og intensitet som vitner om utstrakt erfaring fra landeveien, og ikke minst kan man høre at de har det gøy med det de gjør.
Noe som også understrekes i åpningslåta “Tennesee Mare”, der vokalist Jason Bible synger:
“We get loud, but we never get bored”
Låten er testet på gamlemåten, det vil si at de er road tested før de ble tatt med til et studio for å festes til digitale medier.
Tekstene er gjennomgående gode, og går på de vanlige temaene. Damer, livet på veien og livets vanlige problemer som jobb og penger.
Vokalist Jason Bible synger meget bra, og har en intensitet i stemmen som gjør at vi tror på det han forteller oss.
Høydepunkter er nevnte “Tennessee Mare”, “Hang Me High”, “Bills To Pay” og “Juke Joint”.
Plata finner du på Spotify, eller kjøpes hos The Train Wrecks
Hør “Hang Me High”:
[media id=150 width=650 height=20]
Hør “Juke Joint”:
[media id=151 width=650 height=20]
Haroula Rose – These Open Roads
Haroula Spyropoulos (Haroula Rose) fra Lincolnwood i Illinois høres ut som en ettertenksom blanding av tidlig Unni Wilhelmsen og Ephemera med et hint av stemmen til Bertine Zetlitz.
Jeg skal innrømme at jeg i første omgang lyttet på denne platen fordi John Neff fra Drive-By Truckers spiller pedal-steel både her og der.
Det er heller ingen uting at den er produsert av Andy Lemasters.
Platen er full av små godbiter som får deg til å slappe av, og du blir rett og slett sittende igjen med et smil om munnen.
Sin unge alder til tross så har Haroula Rose, i motsetning til skremmende mange amerikanere, vært ute i verden og sett og opplevd Europa, Afrika og Midt-østen.
Hun har en utrolig behagelig stemme, og leverer tekster som gir deg følelsen av å sitte igjen med noe, og melodier som sitter lett og ledig i øret.
Denne plata er rett og slett bare FIN! Og får deg i godt humør bare på grunnlag av stemningen som er så gjennomført hele veien.
Høydepunkter er “Another Breakup Ballad”, “Free To Be Me” og … vel, egentlig hele platen. Jeg likte den i hvertfall så godt at jeg kjøpte den på vinyl selv om jeg fikk platen tilsendt på mp3 for anmeldelse.
Hør platen på Spotify, og kjøp den digitalt eller på vinyl (!!) hos Haroula Rose
Hør “Another Breakup Ballad”
[media id=152 width=650 height=20]
