fbpx
Forsiden Alle poster Norsk Depui – Manhood

Depui – Manhood

Depui er klar med sin debutplate. Etter et par EPer så er nå langspilleren “Manhood” klar i butikkene. Og det er et fjellstøtt produkt som nå foreligger fra den særdeles målbevisste Bent Ivar Depui Tversland som står bak Depui.

Jeg må nesten sitere meg selv fra 24. august i 2010, når jeg anmeldte EPen “Start Healing“, og avsluttet med følgende:

“Bandet er aktivt på nett, og  jeg ville ikke bli spesielt overrasket hvis vi får høre mer til Tversland og Depui.”

Jeg får mengdevis med plater hver uke. Noen ytterst få er norske, størsteparten er fra USA – der de har en litt annen innstilling til dagens musikkbransje. I USA er det nemlig en fulltidsjobb å være artist i sjangerne Musikkbloggen håndterer.
En ting som undrer meg litt med veldig mange norske artister er forskjellen i  innstillingen. Jeg tror det kan henge sammen med at vi har det litt for godt her i Norge. Norske artister har enten en fulltidsjobb, eller må tydeligvis få sine inntekter fra andre steder – for du ser ikke mange artister reise land og strand rundt og spille fordi det er deres eneste inntektskilde.

Mange står med lua i hånda og virker å vente på at et plateselskap skal plukke dem opp og gjøre alt for dem. Der har Bent Ivar Depui Tversland gått mot strømmen, og tatt ansvar selv. Jeg har fulgt med Depui de siste to årene, og maken til målbevissthet skal man lete lenge etter.

Han har først og fremst spilt og spilt og spilt ute, dernest tatt utdannelse innenfor feltet, så jobbet i et plateselskap og satt seg opp eget studio, jobbet med booking for andre og til slutt laget sitt eget plateselskap og gitt ut “Manhood”. Rett og slett lært seg alle aspekter av bransjen, og vært bestemt på å lykkes.

Det er selvsagt langt derfra til å faktisk lykkes, det hjelper lite med riktig innstilling hvis produktet suger. Så jeg må innrømme at jeg var litt nervøs for å høre “Manhood” første gang. For på Musikkbloggen anmelder jeg bare ting jeg liker, og total stillhet betyr da naturlig nok at det ikke falt i smak. Og jeg ønsket virkelig på Depuis vegne at denne platen skulle være bra. At den ikke skulle skuffe og havne i skuffen med plater vi helst ikke vil høre igjen…

Men jaggu har Depui levert. Innimellom all jobbingen har han altså skrevet et knippe kanonlåter, spilt dem inn i studio, sørget for å få det hele mikset og mastret – og det låter rett og slett utrolig bra. Det svinger faktisk. Melodiene er fengende, og produksjonen gjør at det sitter i øret. Rockefoten må til stadighet frem, noe som må tas som et kvalitetsstempel.

Musikken er vanskelig å beskrive eller putte i en bestemt bås, noe som i og for seg er en veldig god ting. Det at det låter litt utenfor opptrådte stier gjør at man faktisk sitter igjen med noe ekstra etter å ha hørt låtene. Det kan vel kanskje beskrives som rock med islett av litt balkan og Tom Waits. Komplett med fengende melodier og gode tekster. Til tider kan det høres ut som en slags miks mellom Mercury Motors, dePress og “Daugava”-platen til Lars Winnerbäck.

Singelen “Manhood” har fått en del spilletid på radio, og med denne platen så håper jeg han vinner et enda større publikum – for på toppen av innsatsviljen så ligger det et ubestridt talent.

Det er ingen svake øyeblikk på “Manhood”. Ingen låter som er fyllstoff og bare er med for å strekke spilletiden. Alle fortjener plassen sin på platen, og man mistenker jo at når nivået er såpass høyt så må utvelgelsen ha vært hard. Det er med andre ord stor sannsynlighet for at Tversland har flere godlåter liggende til modning i skuffen.

Men jevnt godt nivå til tross, noen låter på “Manhood” treffer øret mitt enda bedre enn andre, og blant favorittene mine finner du “Destined”, singelen “Manhood” (jeg er jo en sucker for fjongt klokkespill), “Demon Heartache”,  og favoritten “Baby Jane” – som minner meg ekstra mye om Mercury Motors.

Tversland har en intensitet i vokalen som kler musikken, og spesielt “Baby Jane” og ikke minst “King” viser at han har klart å skape sin helt spesielle sound ved å bruke stemmen sin som hovedinstrument – og mikse den med flere sjangere på en særdeles suksessfull måte. Jeg håper Tversland og Depui når det publikum han fortjener med denne platen, men uansett er dette ikke det siste vi hører fra den mannen.

Platen kan du kjøpe på Platekompaniet, høre på WIMP og etterhvert på Spotify. Følg Depui på Facebook.

[media id=694 width=650 height=415]

Forrige artikkelBrock Zeman – Me Then You
Neste artikkelFredagsvideo: Piddi Fjeldstad – Mine Fineste Klær
Rune Letrud
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

1 COMMENT

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here