I dag overlater vi spalteplassen i den årlige 16. august hyllesten til rockens konge; Elvis Presley til en mann som utrolig nok er en enda større Elvisfan enn bloggeieren selv. Eddie Christiansen vil hylle Kongen med en liten artikkel og et knippe av sine favorittvideoer.
35 år…
Det er lang tid og en evighet i popkulturell sammenheng, mer enn nok tid til å forlate vår bevissthet
og gå ettertrykkelig i glemmeboken. Men så har vi denne fyren, jyplingen fra fattige kår i Tupelo
som endte sine dager i Memphis kun 42 år gammel, men som nekter å ligge rolig under torva og
fremdeles opptar spalteplass og menneskers bevissthet i 2012.
Mye ble sagt om ham da han fyrte løs fra hofta og seksualiserte en hel generasjon via amerikanske
TV skjermer i 1956 – han var djevelens løpegutt, han kunne ikke synge, han ville være glemt om 15 minutter.
Elvis Presley på Ed Sullivan Show, september 1956 (artikkelen fortsetter under videoen):
[media id=696 width=650 height=415]
Så feil kunne altså kritikerne ta.
Elvis regjerte hitlistene, satte seerrekord når han var på TV og jaggu viste han ikke snev av talent i
Hollywood også, noe som skulle føre ham langt på vei langs sporet til forglemmelighet utover 60-tallet.
Best betalt i Hollywood javel, men det var ikke mye King of Rock’n’Roll over mannen som slukøret
led seg gjennom manus av det stadig mer syltynne slaget…
1968, et år med store milepæler i historien…et av de var en TV spesial med en avdanket fordums
rockekonge nå trist Hollywood glansbilde. Den berømte og forhatte manager Oberst Parker som var i stadig mer
utakt med hva marked og artist trengte, hadde tenkt seg en familievennlig time med julesanger som et
passende karrieredrag…heldigvis blånektet produsent Steve Binder å banke den siste spikeren i kista
til Elvis’ rockekariere, julesangene ble droppet og Elvis sparket av seg Hollywoods klamme dødsgrep i
en oppvisning i svett og rå rock’n’roll som få har matchet før eller etter.
60 tallet ble avsluttet med en artist i kreativ oppblomstring med nye klassikere som “Suspicious Minds”
og “In the Ghetto” samt en tilbakekomst til konsertvirksomhet som fikk omtalen “Supernatural, his
own resurrection”.
Elvis Presley fra det legendariske comebackshowet i 1968 (artikkelen fortsetter under videoen):
[media id=698 width=650 height=415]
[media id=697 width=650 height=415]
Det blåser som kjent på toppene, og etter å ha etablert seg som den hotteste liveartisten med høydepunkter
som 4 utsolgte show i Madison Square Garden og en verdensomspennende satellittoverført konsert fra Hawaii,
tok ferden slutt så altfor tidlig på Graceland 16 august 1977…
Mannen Elvis forsvant fra denne verden, men imaget, stemmen – ARTISTEN, er blant oss den dag i dag.
Det utgis plater og bøker i en tilsynelatende uendelig flom, og så sent som i mars 2012 var Elvis på europaturné
med originalmusikerne og spilte for fulle hus.
Både visuelt og vokalt var og er mannen en åpenbaring av karisma, er du blant de som fremdeles tviler på hans artistiske meritter kan jeg bare si: puss brillene og åpne øynene, rens ørene og LYTT!
Elvis Presley – fra 16. august til evigheten!
Fra Elvis – The Concert i 2012:
[media id=699 width=650 height=415]