Shooter Jennings har gjort mye rart i sin karriere, og platene hans kan vel mildt sagt beskrives som ujevne, der han har laget plater som The Wolf og Electric Rodeo som har hatt en del gnistrende låter – før forrige forsøk “Black Ribbon” for min del feilet totalt og ble en plate som enkelt ble skuffet til side og glemt.
Det var derfor ikke med enorm optimisme at jeg mottok Shooters nye plate “Family Man”. Men det er når man minst venter det at godbitene kommer snikende. “Familiy Man” er nok et bevis på dette. Shooter har funnet tilbake til countryrøttene, og leverer en fjellstø plate spekket av gode låter – der beina er trygt platet i henholdsvis country og rock. Tydelig inspirert av sin nye musikkbevegelse “XXX“.
Den tydeligste endringen fra tidligere plater er tekstene, og ikke minst temaet vi kan ane fra albumtittelen “Family Man”. Shooter har blitt voksen, og han skriver tekster om livet som ektemann og familiefar. Men han har ikke nødvendigvis endret helt personlighet…
Jeg så Shooter Jennings live for noen år siden, og hadde forventninger om et countryrock show, men det som møtte meg var en blytung RockeShooter, der trommisen stilte i en utslitt Iron Maiden t-skjorte, og en gigantisk svær og møkk full fan av hans far (iført en Waylon t-skjorte som var ca 6 nummer for liten) som lagde bruduljer foran scenen. Likevel, en av de tøffeste, svetteste og mest intense konsertene jeg har vært på. Shooter på veien, Shooter på plate og Shooter i hjemmet er nok tre vilt forskjellige personer…
Bare sjekk ut teksten i “Real Me”;
“I wake up with my children,
right around the crack of noon.
And I do good like a good daddy should
’till the devil rolls out that moon.
Once that whiskey hits my lips
it opens Pandoras box
And I start lyin’ and smokin’ and fightin’
gettin’ crazy as a white tailed fox.My eyes start burnin’, wild and red
two horns cut through the top of my head”
I et intervju med Rolling Stone for en tid tilbake så skryter han veldig av oppveksten, og ikke minst måten faren Waylon opptrådte som en far på. Han har selv døpt sønnen sin Waylon, og ønsker nå å gi ungene en like god far som han selv hadde. Og dette danner da den røde tråden på platen.
Jeg må nevne en annen favoritt; “The Deed and The Dollar” som er en kjærlighetserklæring til forloveden ;
“She got a special way,
makes me happy every day
….
When I’m feelin’ low
She reminds me that there’s always tomorrow.
I kinda wonder if she knows,
my sun comes up just to hear her crow.”
Røttene fra sørstatene og sørstatsrock er tydelig og er stadig tilbakevennende i hele Shooters karriere, men på “Family Man” har han laget en perle som han har kalt “Southern Family Anthem” som er den endelige beskrivelsen av hvor viktig familie er i sørstatene i USA.
Linjen “We may be trash, but we’re family” beskriver vel strengt tatt låten godt nok. Og apropos familie, så har han i følge seg selv endelig klart å få avstand nok til farens død til å skrive en låt om det. I vinter ble faren til forloveden alvorlig syk, og det å se hennes smerte på avstand gjorde at han klarte å se sin egen situasjon på en slik måte at han skrev låten “Daddy’s Hands” – som er nok et av platens mange høydepunkter.
Kjøp platen hos Shooter Jennings (flere fjonge pakker å velge mellom).
Hør og se “The Deed and The Dollar”;
[media id=655 width=650 height=418]
Hør platen på Spotify:
