I 2007 gav Tommy Womack ut albumet There I Said It!. Et album som var et direkte resultat av en mer eller mindre lite vellykket musikerkarriere. Mannen var godt over førti og hadde egentlig gitt opp å gjøre det stort innen musikk. Men som en slags siste krampetrekning gir Womack ut et knippe låter der han gir fullstendig blaffen i hva han synger om og hvilke meninger og synspunkt han har på saker og ting. Dette albumet skulle bli det albumet som redefinerer mannens karriere, og som virkelig gir han kredit som den låtskriveren han er.
Nå er Womack tilbake igjen med et nytt album, Now What!, og han er minst like morsom og kreativ som forrige gang. Albumet er fullt av lyriske gullkorn og merkelige musikalske arrangementer. Tuba og steelgitar side om side sier vel egentlig det meste. Jeg kan i hvert fall ikke komme på andre låter i farten med det oppsettet.
Womack skriver både seriøst, politisk, humoristisk og alvorlig, og det er ikke langt mellom gullkornene. Åpningslåtene “Play That Cheap Trick, Cheap Trick Play” og den nydelige “It Doesn’t Have To Be That Good”, handler begge om kjærligheten han personlig har til familielivet og at alt ikke trenger å være slik vi tror det må være. Som låtskriver og omreisende artist kan det virke som Womack har funnet ut at det finnes en måte å forene karrieren med hjemmelivet.
Womack sier selv at dette albumet kan ses på som seks singler. Seks A-sider og seks B-sider. De to første handlet altså om familielivet. De to neste handler mest om hvordan livet kunne vært dersom han hadde gjort andre valg i kjærlighetslivet sitt. “Bye & Bye”, kanskje albumets mest såre låt, der Womack nok ser for seg en alternativ livssituasjon når han møter en av sine ekser på supermarkedet. I “I’m Too Old To Feel That Way Right Now”, åpner han med å fortelle så elegant til en av sine gamle flammer,
“You still got what it takes to turn my head, I guess my heart was only playing dead”
Låt nummer fem heter “On And Off The Wagon” og i følge Womack er dette låten om han selv og hvordan han aldri klarer å få kontroll på drikkingen sin. Dette er også den låten med tuba og steelgitar som du ikke må gå glipp av å høre. Albumets høydepunkt er for meg uten tvil “90 Miles An Hour Down A Dead End Street”. Endelig en ekte countryrap. Kun et trommesett og stemmen til Womack som rapper om seg selv og den sanne historien om en kjøretur fra Cleveland til Indianapolis. Her er et lite utdrag fra den både tragiske og morsomme teksten:
I went to Indy in the rain
To a club that wasn’t ever gonna have me again
A bottle of Chianti in the passenger seat
90 miles an hour down a dead-end street
Albumet fortsetter så med singel nummer fire som er handler mye om fristelser og hvor vanskelig det er å stå i mot alle sammen enten det er dop, alkohol eller kvinner. “Guilty Snake Blues” er en litt typisk New Orleans blues og der Womack nesten litt arrogant minner oss på et par veldig vesentlige ting her i livet:
“Every time you masturbate God kills a kitten and a mark goes by your name”
“Pot Head Blues”, som neste låten heter, er en stille akustisk sak som handler om å tenke tilbake på alle de tingene man har glemt å tenke på siden man har vært “stein” i mange år. Kanskje albumets fineste melodi? Avslutningslåten er også en perle. “Let’s Have Another Cigarette” er en klassisk folky låt som handler om å sjekke jenter og der han så fint klarer å beskrive seg selv som;
“…a pimple on Dylans ass…”
Kviser er plagsomme, men Tommy Womack har i hvert fall ikke plaget meg på noen måte. Jeg har storkost meg med dette albumet denne uken og humret mange ganger på grunn av de ganske uvanlige og morsomme tekstene. Albumet er foreløpig ikke tilgjengelig på streamingtjenestene, men i spilleren under kan du høre hele skiva. Et merksnodig, trist, tragisk og morsomt album som trygt kan anbefales. Du kan kjøpe albumet digitalt via Bandcamp og du kan sjekke ut Tommy Womack nærmere på hans nettside.
Dette er en redigert versjon av en tidligere publisert artikkel på No Deal Music fra 22.03.12 og er gjengitt med tillatelse.