Årets siste uke er rett rundt hjørnet, og det er forlengst på tide å oppsummere 2018.

Jeg hater disse listene som oppsummerer året. Og jeg elsker disse listene som oppsummerer året. Det jeg hater er prosessen med å velge. Å måtte velge bort favoritter, til fordel for andre favoritter. Det jeg virkelig elsker er å lese andres lister, og oppdage nye plater og favoritter.

I år vil jeg dedikere årslistene til venner som gikk bort. Først og fremst til min gamle venn Frode, som gikk bort så alt for tidlig nå i høst. Vi hadde alltid en god diskusjon når disse listene ble publisert. Og en større musikkelsker enn Gudbrandsdalens eneste ekte rockestjerne skal man lete lenge etter. Jeg vil også minnes min venn Bob Burns, som alltid var den første til å bidra på våre julekalenderen. Bob gikk bort i oktober, og desember blir aldri det samme. Takk for turen, mine herrer. Det var en glede å kjenne dere begge.  

Listene mine er, i år som alltid, mine personlige preferanser – og fokuserer mest på Americana, singer/songwriter, country og tilsvarende. Selv om jeg har hørt på mye annet i år også. Som hvert år. Topp10 er likevel det jeg mener er de ti aller beste platene utgitt i år. 

Fordi Dust of Daylights fellesliste er delt i opp i en utenlandsk og en norsk, så er denne det samme. Jeg skal også forsøke å liste opp noen av mine favorittkonserter i 2018, som var et helt ufattelig konsertår. 2019 kommer til å bli minst like bra, der flere av våre favoritter kommer til Norge allerede tidlig neste år. Selv om et par av de vi ønsket oss mest nok en gang, og underlig nok, svinger utenom Bergen. 

Dust of Daylight Live kommer også til å arrangere en håndfull konserter neste år, om ikke like mange som i 2018. Vi har dog et knippe spennende navn å tilby dere i 2019, som vi vet vil treffe norske americanahjerter. 

La oss gå over til listene.

Årets beste utenlandske plater: 

1. Becky Warren – Undesirable

Becky har klart å toppe utsøkte War Surplus med perlen Undesirable. Gnistrende tekster, gode rockelåter, fete countrylåter og med et utgangspunkt og en bakhistorie som er både sterkt og viktig. Førsteplassen er soleklar, velfortjent og udiskutabel. 

2. Michael McDermott – Out From Under

Michael klarte i år det kunststykket å overgå den utrolige Willow Springs. Intense, personlige historier – og gjennomført slik bare Michael McDermott kan. Willow Springs og Out From Under er nylig tilgjengelig som dobbel vinyl, og rett etter nyttår slipper Michael en plate med låter som ikke fant plass på de siste to platene. 

3. American Aquarium – Things Change

Jeg har fulgt American Aquarium og BJ Barham siden 2009, og må innrømme at jeg var litt bekymret da hele bandet sluttet etter at Wolves turnéen var ferdig. Men American Aquarium er BJ Barhams band. Fullt og helt. Han fant nye musikere som passet enda bedre inn i det han presenterer idag, og laget karrierens beste album. Og live, dere… LIVE låter de enda bedre enn noen sinne!

4. HC McEntire – Lionheart

En av årets sterkeste album kommer fra HC McEntire. Jeg fikk denne anbefalt av BJ Barham, og sist gang det skjedde så anbefalte han å sjekke ut SUSTO. Det var blink, og jeg har spilt denne platen opp og ned og i mente, og var så heldig å få se Heather live i Nashville i høst. 

5. Austin Lucas – Immortal Americans

Austin blir bare bedre og bedre, og slapp sin hittil beste plate med Immortal Americans. Året før turnérte vi Norge, og han spilte flere av de nye låtene akustisk. I studiotapning så er flere av dem rene mesterverk. 

6. Mary Gauthier – Rifles and Rosary Beads

Et av Marys aller beste album kom som et resultat av hennes engasjement med krigsveteraner. Hun er fullt fortjent Grammy-nominert for dette albumet, og har virkelig laget en plate som er like bra som den er viktig. 

7. Brent Cowles – How To Be Okay Alone

Brent Cowles kom sent men godt inn på listen min, men kunne fått plass på grunnlag av tittelen alene. Heldigvis er resten av platen enkelt og greit utsøkt. Full av gode låter og kraftfulle tekster, der han snakker om sin egen barndom i et meget kristent miljø i Colorado, og om det å finne sin egen plass etter å ha blitt alene.  

8. Caleb Caudle – Crushed Coins

Caleb har laget en plate som er sterkt farget av hans landsdekkende soloturne sammen med kona Lauren. De fikk oppleve et land i oppløsning, der de så med egne øyne hvor vanskelig mange av dagens amerikanere har det. 

9. Robbie Fulks & Linda Gail Lewis – Wild! Wild! Wild

Robbie har skrevet og produsert platen der Linda Gail Lewis virkelig skinner som artist. Han synger og spiller, og har samlet et stjernelag av musikere til å lage en fantastisk fin plate. Og han har laget årets beste countrylåt i «I Just Lived A Country Song». 

10. Marie/Lepanto – Tenkiller

«Har dere hørt Justin Peter Kinkel-Schuster?». Ordene kom fra Justin Osborne, sent en kveld etter konserten hans i Bergen. Vi hang i stua til Torbjørn og bladde i noen av de tusenvis av platene hans. Det hadde vi ikke, og Torbjørn skjøt seg rett på internett og bestilte platen hans. Og Justin hadde rett, for JPKS er en overjordisk dyktig låtskriver. 
Sammen med Will Johnson dannet han i år Marie/Lepanto, og slapp Tenkiller. Jeg jobber fortsatt med en anmeldelse av platen, for den er en av mine favoritter fra i fjor. 

11. John Hiatt – The Eclipse Sessions
12. Brent Cobb – Providence Canyon
13. Sons of Bill – Oh God, Ma’am!
14. Willie Nile – Children of Paradise
15. Birds of Chicago – Love in Wartime
16. Tim Easton – Paco & The Melodic Polaroids
17. Rod Picott – Out Past The Wires
18. Kyle Daniel – EP
19. Elise Davis – Cactus
20. Paul Simon – In The Blue Light
21. Robbie Fulks – Revenge of the Doberman
22. Ana Egge – White Tiger
23. The Bottle Rockets – Bit Logic
24. Curse of Lono – As I Fell
25. The Reckless Electric – Comeback
26. Daniel Romano – Nerveless
27. Stray Birds – Let it Pass
28. John R. Miller & The Engine Lights – The Trouble You Follow
29. Malcolm Holcombe, Come Hell or High Water
30. Bob & Una Walkenhorst – For Tomorrow
31. Tom Petty – An American Treasure
32. Lucero – Among The Ghosts
33. Aaron Lee Tasjan – Karma For Cheap
34. Rhett Miller – The Messenger
35. She Gave Me A Rainbow
36. Joshua Hedley – Mr. Jukebox
37. Daniel Romano – Human Touch
38. Will Hoge – My American Dream
39. John Prine – The Tree of Forgiveness
40. Don Gallardo – Still Here
41. Dan Conn – Shine On
42. Jason Isbell & The 400 Unit – Live at the Ryman
43. Blackberry Smoke – Find A Light.
44. Neko Case – Hell-On
45. Jim Cuddy – Constellations
46. Rich Krueger – NOWThen
47. Mike & The Moonpies – Steak Night at the Prairie Rose
48. Hawks and Doves – From A White Hotel
49. Rayland Baxter – Wide Awake
50. Ashley McBryde – Girl Going Nowhere

Årets norske album:

1. Anders Dahlberg – Street Serenade

Årets plate fra Anders Dahlberg er en av de platene jeg har satt aller aller mest pris på i 2018. En artist som virkelig har funnet seg selv som låtskriver, og laget en intens og personlig plate som treffer rett i hjerterota. 

2. Johan Berggren – For Now I’m Good Right Here

Berggren har skrevet noen låter som traff meg som et godstog første gang jeg hørte dem. Full av gode tekster, full av sterke og viktige tekster – og så velspilt og fint at det er en fryd å bruke tid på. 

3. The Northern Belle – Blinding Blue Neon

The Northern Belle håvet inn kritikerros med Blinding Blue Neon, og det med god grunn. Nydelige melodier, spretne låter og gode tekster fyller denne velproduserte godbiten fra et av våre aller fineste eksempler på ny norsk americana. 

4. Robert Moses & The Harmony Crusaders – Plutonic Friends

Robert har noe så sjeldent som et unikt sound. Selv uten hans gode tekster så hadde dette blitt interessant, men med totalpakken med gode tekster og en fantastisk produksjon så er dette en godbit du ikke må gå glipp av. Malin Pettersen er et særdeles viktig element for at dette er så vellykket som det er. 

5. Bendik Brænne – Benedictionary

Platen til Bendik er like sterk som den er god. Hans låt til faren, Trond Brænne, er årets beste norske låt, og hadde vært verdt hele platen alene. Men resten står ikke noe tilbake for dette, og er en melankolsk snopepose av en plate. 

6. Halden Electric – Have You No Shame?

I et samfunn som er i ferd med å endres til det ugjenkjennelige, der folk som er dritings og puler på tv blir kjendiser og «påvirkere», politikere kan gjøre absolutt HVA de vil – UTEN noen form for represalier eller konsekvenser, så har Halden Electric laget en av vår tids aller beste protestplater. Han spør enkelt og greit «EIER du ikke skam?». Og svaret fra både norske og utenlandske politikere er ganske kort: «Hva er skam??».

7. Mighty Magnolias – Unknown Skyline

Våre venner fra Os og deromkring blir bare bedre og bedre, og er med årets plate virkelig i ferd med å etablere seg som et navn for de store festivaler og scener. Velspilt, kanskje årets best produserte, og velskrevet – og fullt av gode melodier som klistrer seg på hjernen. 

8. Roger Græsberg & Foreningen – Trøst

Roger og foreningen har virkelig funnet seg selv på Trøst. Fra å være et selvoppnevnt countryband, så har de funnet et lydbilde som både passer bandet, de enkelte musikerne og låtene enda bedre. Genialt bra, og en plate som vil følge oss i mange år. 

9. Silver Lining – Heart and Mind Alike

Silver Lining er 50% The Northern Belle, og 50% Rattlers. Og som jeg flere ganger har hevdet; landets beste countryband. Harmonier og akustisk instrumentering er grunnfjellet, og det er like vakkert som det er velspilt. 

10 Endre Olsen – Bøttevis med blått

Stord er ikke overrepresentert på disse årslistene, men endelig traff Endre Olsen blink med sin Bøttevis med blått. Han har laget musikk i en årrekke, og i mange forskjellige konstellasjoner. Denne gangen stemte bare alt, og både publikum og kritikere falt for Olsens gode tekster og vestlandske americana. 

12. The Crates – White Trash Morning
13. egil olsen live
14. Matias Hilmar Iversen – Best på vinyl
15. Malin Pettersen – References Pt. 1
16. Darling West – While I Was Asleep
17. Johnny Red – Of Love and Death
11. Hear Me Roar, part one-seven
18. Erik Lukashaugen – Vi eier skogene
19. Amund Maarud & Lucky Lips – Perfect Stranger
20. Hercules – On the Radar

Årets beste konserter:

1. Paul Simon – Homeward Bound, Oslo Spektrum

Paul Simons avskjed med konsertscenen var en maktdemonstrasjon uten sidestykke. Enhver annen artist ville spilt sine største hits, vinket litt og rakt inn pengene. Paul Simon tok seg bryet med å eksperimentere, gjenskape seg selv og lage den beste konserten jeg noen sinne har opplevd, noe sted, noen gang. 

2. Michael McDermott – BarBarista, Bergen

Michael McDermotts konsert på et fullsatt BarBarista var en fantastisk avslutning på en utrolig Norgesturne der vi ble tatt imot med åpne armer overalt. Michael i storform, og med en katalog med låter som det er få andre artister forunt å være i nærheten av. 

3. Drivin n Cryin – Atomic Records pre-party, Americanafest

Det var en fryd å endelig få oppleve legendariske Drivin n Cryin i Nashville. Med selveste Aaron Lee Tasjan som gjest på monsterhiten «I’m Goin’ Straight To Hell». Laur Joamets på gitar flerret taket av bygget, og bedre kan enkelt og greit ikke rock’n’roll gjøres. 

4. American Aquarium – 3rd & Lindsley, Americanafest

Bandet som rett og slett ble bedre av at alle musikerne ble byttet ut med nye. Hvor utrolig det enn kan høres ut, så låter det nye bandet til BJ Barham enda mer samspilte enn de gamle sammensetningene noen gang gjorde. Med utsøkte Things Change i ryggen, så leverte de et sett som jeg knapt har sett maken til. 

5. Aaron Lee Tasjan – 3rd & Lindsley, Americanafest

Kongen av Nashville heter Aaron Lee Tasjan, og de som er så heldige å få besøk av ham i januar (ikke Bergen, naturligvis) må seriøst ta turen. For denne gangen har Aaron med seg band! Selv om gitarist Brian Wright ikke blir med på tur, så kommer disse gutta til å gjøre sitt beste for å smelte alle ansikter i publikum. Konserten på 3rd & Lindsley var legendarisk bra, og et rockeshow som fortsatt sitter i ryggmargen. 

6. Anders Dahlberg – Huskonsert, Bergen

Anders leverte min norske favorittskive i år, og han gjorde også (nok en gang) en av de konsertene jeg satte mest pris på i året som gikk. Live er han sjarmerende og intens, og det er ikke fritt for at han fikk tårene frem hos flere i publikum på enkelte låter, mens andre gjorde det vanskelig å sitte stille. 

7. H.C. McEntire – Mercy Lounge, Americanafest

Like foran meg stod BJ Barham som i trance. På scenen stod H.C. McEntire og spilte låter fra soloplaten Lionheart, samt flere fra Mount Moria-tiden. En av mine favorittkonserter på alle måter. 

8. The Northern Belle – Huskonsert, Bergen

I en liten stue i Bergen, fullstendig utsolgt, kanskje til og med litt oversolgt, så skviste hele The Northern Belle seg inn på den lille scenen vår, og leverte en av de aller beste konsertene vi har fått glede av å arrangere i Dust of Daylight Live. Samspilt, sjarmerende, fulle av liv og energi. Gå ikke glipp av dette bandet live! Noen gang!

9. Chuck Mead & His Grassy Knoll Boys – Atomic Records pre-party, Americanafest

Chuck og gjengen hans gjør akkurat det de vil når de spiller på Americanafest. De spiller låter de har laget, de spiller låter de ikke har laget. De spiller låter de kan. De spiller låter de ikke kan. Men du store allstyrendes så moro de har det! Og så moro VI har det. 

10. Kyle Daniel – Acme Feed & Seed, Americanafest

Vår fineste oppdagelse i 2018 var Kyle Daniel. Han er et stjerneskudd waiting to happen, og konserten på Americanafest var en oppvisning i energi og en kruttpakke uten like. Dette kommer vi til å høre MYE MYE mer om i årene fremover. 

Jeg må også ta med en bunke andre konserter som på forskjellige måter traff meg spesielt sterkt i 2018: 

Sons of Bill, High Watt, Americanafest
Lucero – Cannery Ballroom , Americanafest.
Robbie Fulks, Statsraaden Bar, Bergen
Jon Latham – Fond Object, Americanafest
Birds of Chicago – Third Man Records, Americanafest
Leslie Stevens – Station Inn, Americanafest
Andrew Leahey & The Homestead, Fond Object, Americanafest
Andrew Leahey, huskonsert, Bergen
Robbie Fulks & Linda Gail Lewis, The Groove, Americanafest
Pompel & The Pilts, USF Verftet, Bergen
Jason Isbell & The 400 Unit, Bergenfest
Tom Russel, Bergenfest
Cordovas, Bergenfest
John Moreland, Håkonshallen, Bergenfest
Cafe Rooster Records Party – Americanafest (Brian Wright, Aaron Lee, Jon Latham, Ladies Gun Club, Darrin Bradbury et al)
SUSTO – Bergen Live Sessions, Bergen

Jeg har samlet et knippe av låtene jeg har satt pris på i 2018 i en liten spilleliste. Naturlig nok plukket fra mine 70 favorittplater fra året som gikk.

https://open.spotify.com/user/letrud/playlist/2c0Ehi1pJbGMpdiMCrwX3V 

 

Forrige artikkelVA: Take Me To Town – An Australian Alternative Country Compilation
Neste artikkelFredagsvideo: Andrew Leahey & The Homestead – Airwaves
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here