I april 2008 begynte jeg å få kryptiske sms og meldinger på Facebook fra Ole i ORBO & The Longshots. De lød ofte “Hørt plata til Mudcrutch nå?”.

Og svaret var stort sett det samme; “Nei, ikke hørt”. Jeg skal innrømme at jeg ikke hadde den fjerneste anelse om hva Mudcrutch var, og til tross for en liten Beatlesdefekt så er Ole en mann med upåklagelig musikksmak. Så hvorfor det tok så lang tid før jeg sjekket opp HVA Mudcrutch var vet jeg ikke.

Til slutt så piraterte jeg en kopi, og satte den på. Og det jeg hørte var intet annet enn Tom Petty. Og jeg innså umiddelbart at jeg hadde store mangler og defekter i min Pettykunnskap.

Inspirert av en debatt i helgen, så er dagens Frem Fra Glemselen ikke så mye en anmeldelse som en anbefaling av en av de beste rockeplatene i moderne tid. En plate som det viser seg har fløyet langt under radaren for mange flere enn meg.

Mudcrutch ble dannet på restene av The Epics i 1970, av kameratene Tom Petty og Tom Leadon (bror av Bernie Leadon. Jada, Burrito broren som var med og dannet The Eagles). De hentet inn Randall Marsh på trommer, og overtalte etterhvert Pettys romkamerat fra college, Mike Campbell til å bli med på gitar. Bandet spiller faste giger på Dub’s Bar i Gainesville i Florida. De er oppkalt etter gården like ved Dub’s, Mudcrutch Farm.

De spiller inn en selvutgitt single “Up In Mississippi (Tonight)” og “Cause Is Understood” i 1973.

Senere samme år ble Leadon sparket da han fikk dem kastet ut fra Dub’s Bar, der de hadde sine faste spillejobber.
Han ble erstattet av Danny Roberts på gitar og Benmont Tench på tangenter.

En demo ble laget i 1974, og platekontrakt med Shelter Records var et faktum. Bandet flyttet til Los Angeles, og startet innspillingen av debutalbumet. Det ble gitt ut en single, “Depot Street” og “Wild Eyes”. Og så kokte bandet bort i ingenting, godt hjulpet av plateselskapet som i praksis splittet opp bandet.

I 1975 tar Petty med seg Campbell og Tench, henter Ron Blair på bass og Stan Lynch på trommer – samt gitaristen Jeff Jourard, og dannet Tom Petty & The Heartbreakers. Og resten er, som man sier, historie…

Eller… det kunne det vært…

For i 2007 satt Petty og tenkte tilbake, og lurte på om det var mulig å gjenforene Mudcrutch og få dem til å låte som de opprinnelig gjorde.

Så han tok like så godt en telefon til Tom Leadon og foreslo å gjøre et nytt forsøk. Som sagt så gjort.

De gamle vennene møttes igjen, og tilbrakte så 10 dager i studio, der de spilte inn låter live på dagen, og brukte kveldene til å sitte og snakke om gamle dager.

Bandet består nå av Tom Petty på vokal og bass, Tom Leadon på gitar og vokal, Mike Cambell på gitar og vokal, Benmont Tench på tangenter og vokal og Randall Marsh på trommer.

Og for en plate de gamle kompisene omsider laget! Mike Campbell sier:

“I think it might be of my favourite records I’ve ever been involved with”

Jeg har ingen protester eller innsigelser. Dette er helstøpt heartlandrock. Det er en rufsete og frisluppen utgave av Tom Petty, og han tok veldig mye inspirasjon med seg tilbake til Heartbreakers i forkant av Mojo.

Flere av låtene er skrevet til dette prosjektet, mange av dem bare et par timer før de gikk i studio.

Av de 15 sporene (iTunesbonus medregnet), så er 9 signert Petty eller Petty/Cambell, en Benmont Tench, en Tom Leadon, og resten er enten gamle rockere eller trad. låter.

Coverlåtene er låter de gjorde som originale Mudcrutch, og dette låter rett og slett som en kanonkule.

Tom Petty sier det egentlig best selv:

“It’s a record that’s good all the way through.
I guess everyone thinks that about their own record, but I’m right!”

Dette anbefales rett og slett på det aller aller sterkeste.

Kan bestilles fra Big Dipper.

Forrige artikkelVideo: Uncle Earl – The Last Goodbye
Neste artikkelMusikkvideo fra Last Heat
Rune Letrud
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here