Tom Pettys dødsfall har preget dagene og nettene for min del. Jeg har dratt frem alle platene, og spilt dem i tur og orden. Og for et par netter siden var turen kommet til å finne frem plater hvor han var gjesteartist. På slutten av 90-tallet samlet jeg i en litt spesifikk sjanger; plater Tom Petty spiller på. Jeg fant frem ganske mye fint, og en del litt rart. Og så slo tanken meg – jeg må lage en Spotifyliste med dette, det er garantert mye folk ikke har hørt. Eller ikke har hørt på lenge.
Jeg er ikke sånn overbegeistret for Spotify, og er ikke akkurat noen racer på å lage lister og sånt. Men jeg gjorde et forsøk – og allerede når jeg skulle søke opp Del Shannons Rock On! så møtte jeg veggen. Den fantes ikke på Spotify. Challenge accepted, tenkte jeg.
Så begynte jeg å rote frem YouTube-linker til ting jeg hadde, samtidig som jeg rotet i hodet og arkivet og på nettet for å finne mer. Det ble til denne sinnsyke listen – som er langt fra komplett, men skal inneholde store deler av Pettys samarbeider med andre artister. God fornøyelse! Denne artikkelen har også blitt til en Podcast som vi poster i løpet av dagen.
Allerede i 1977 begynte Petty å dukke opp på andres plater. Petty var signet på Shelter Records, det samme var The Dwight Twiley Band. Dwight Twiley og Phil Seymour koret på Pettys første plater, og på Twileys andre plate på Shelter stilte Petty opp på gitar på “Looking For The Magic”.
I 1980 startet et vennskap som skulle vare livet ut. Del Shannon møtte tilfeldigvis Tom Petty, og spurte om han var interessert i å produsere den neste platen hans. Petty sa at det hørtes skikkelig stilig ut, og signet opp seg selv som produsent og The Heartbreakers som backingband. De spiller, korer og laget rett og slett en kanonplate med Drop Down and Get Me fra 1981. Del kommer vi tilbake til…
Stevie Nicks ga ut sin første soloplate i 1981, og blant stjernelaget som stilte opp i bakgrunnen fant vi Tom Petty & The Heartbreakers – som delte produsent Jimmy Lovine med Stevie Nicks. Resultatet var duetten “Stop Dragging My Heart Around”.
På soundtracket til filmen “Streets of Fire” så samlet Jim Steinman en haug artister for å synge (stort sett) sine egne låter. The Blasters og Ry Cooder er blant stjernene som bidrar, men Maria McKees gnistrende versjon av Petty/Tenchs “Never Be You” er virkelig et høydepunkt
Pettys gamle venn Dwight Twiley var på gang igjen i 1984, og slapp platen Jungle. Umiskjennelig Petty på vokal på låten “Girls”.
Eventyret Lone Justice har vi snakket om før her på bloggen, og selv om Petty “bare” er låtskriver på denne låten fra debutplaten Lone Justice fra 1985 – så var han en stor og viktig del av bandets barndom. Tech og Campbell spiller på platen, og Jimmy Lovine er produsent. Og bare det å ha laget denne låten er jo grunn god nok i seg selv til å bli verdensstjerne…
Han synger også (sammen med Willie Nelson og Reba McIntyre) på Hank Williams Jr. “Mind Your Own Business” fra platen Montana Cafe fra 1986. Det fantes også en litt ferskere video der de samlet gjengen til et tv-show eller noe sånt, men den er bortevekk.
Petty og Dylan hadde vært bekjente og etterhvert venner siden de møttes i Los Angeles en gang på slutten av 70-tallet, og i kjølvannet av bandets utsøkte Pack Up The Plantation – Live, så ble de forespurt om å backe Dylan på hans True Confessions turné i 1986. Heldigvis takket de ja, for bootleggene fra den turnéen er noe av det fineste jeg eier.
Dylan inviterte også til å bidra på hans neste plate. Og på Knocked Out Loaded fra 1986 så fant Dylan plass til Pettys “Got My Mind Made Up”. Og Tom Petty & The Heartbreakers backer Dylan på låten. Ikke akkurat et minneverdig øyeblikk for noen av dem…
1986 holdt Petty i aktivitet og selv om filmen “Band of the Hand” er en gjørme av en film, så synges tittelsporet av Bob Dylan, og er produsert av Tom Petty og har The Heartbreakers som backingband. Finnes såvidt meg bekjent bare på en vinyl EP.
Del Fuegos inviterte med seg både Tom Petty og James Burton på Stand Up i 1987, men det er vokalen til Petty på “I Can’t Stand This Place” som er poenget her…
Randy Newman slapp Land of Dreams i 1988, og Petty (og Jeff Lynne) er med på to Jeff Lynne-produserte låter; “Falling In Love” og “It’s Money That Matters”. Vi gjør plass til begge. Mest fordi de er temmelig bra! Sistnevnte har også med folk som Mark Knopfler og Jeff Lynne.
“Dancin’ Clown” fra Joni Mitchells Chalk Mark In A Rain Storm fra 1988 er vel ikke akkurat noen innertier fra noen av de involverte. Men Tom Petty slang nå innom og koret litt sammen med Billy Idol på den Thomas Dolby samplede smørja…
Vi har kommet til 1989. Traveling Wilburys Volume 1 er en megamonsterhit, og Tom Petty slipper Full Moon Fever i mars. Men allerede i februar skal vi få en liten forsmak på hva solomedlemmene i Traveling Wilburys har på by på, når Roy Orbison gir ut sin Jeff Lynne / T-Bone Burnett / Mike Cambell produserte Mystery Girl. En plate jeg elsker dypt og intenst.
Flere av Wilburyene er med, Heartbreakerne også. Og Petty/Lynne/Orbison skrev to låter som for alltid står fjellstøtt i musikkhistorien. Superhiten “You Got It” og den overjordisk vakre “California Blue”. Og Petty korer på begge.
Saksofonlegenden Jim Horn ga ut instrumentalplaten Work It Out i 1990, og foruten Steve Porcaro og Steve Cropper så fant vi George Harrison, og på det Jeff Lynne-produserte tittelsporet “Work It Out” dukket det opp en vokalgruppe som kalte seg The Trembling Blenders. Det er vel ikke så veldig vanskelig å høre hvilke to Wilburyer som er på plass her…
Igjen dukket Petty opp på et Dwight Twilley-album, samlecden Rock Yourself fra 1991, som blant annet samlet låter fra The Great Lost Twilley Album. Petty spiller gitar på “Rock and Roll 47”.
1990 kunne også by på Darlene Loves Paint Another Picture. Tom Petty kunne by på “We Stand A Chance”. Arrangert og skrevet av Petty. Produsert av Jimmy Lovine, mens Petty spiller gitar.
Men vi er ikke ferdige med 1990. For Jeff Lynne ga ut soloplaten Armchair Theatre. Jeg vet at konsensus er at denne er gjørme, men jeg er veldig veldig glad i denne platen. Den er så over the top og deilig svulstig på en skikkelig Jeff Lynnesk måte. Og Tom Petty skrev “Blown Away” sammen med Lynne…
I 1991 ble Heartbreakers-bassist Howie Epstein forespurt av John Prines manager om å produsere hans nye plate. The Missing Years er regnet som Prines comebackplate, etter 5 års stillhet derfra. Alle i Heartbreakers er store fans av Prine, og Epstein var ikke vond å be. Roger Waters og Michael Kamen var to andre som var aktuelle, men heldigvis vant Epstein på ren entusiasme. Vi møter naturligvis Heartbreakers over hele platen, men også Phil Everly, Bonnie Raitt, David Lindley og Bruce Springsteen. Og på åpningssporet korer Tom Petty. Det er en av de mest perfekte jobbene han har gjort noen sinne, i mine ører.
Så er vi kommet frem til hele grunnen til at jeg laget denne posten. Jeg lette rundt på Spotify etter Del Shannons “Rock On”, for å lage en spilleliste med låter Tom Petty har bidratt på. Naturligvis var den ikke der, men på YouTube fant jeg det jeg trengte.
Del Shannon ryktes å ha vært aktuell som erstatter for Roy Orbison i The Traveling Wilburys, etter at Orbison døde. Og noen regner “Rock On” som Traveling Wilburys Volume 2. Jeg skal ikke hevde hverken det ene eller det andre, men jeg elsker denne platen. Jeg kjøpte vinylen da den kom ut i 1991, og at den ikke er utslitt er et mirakel.
Shannon hadde hengt med Petty siden de laget plate sammen i 1980, og under innspillingen av Wilburyenes Volume 1, så var han ofte i studio sammen med dem. Petty namedropper ham jo også på Full Moon Fever. (Me and Del were singing, little runaway..)
Han er også med på flere av platene Jeff Lynne laget i denne perioden, og når Petty omsider fikk overtalt ham til å lage en ny plate så ble stjernelaget samlet. Del Shannon tok dessverre sitt eget liv før han rakk høre sluttresultatet, men Petty og Lynne fullførte vennens verk, og den ble en verdig hyllest til en gammel legende.
Platen er Jeff Lynne, Tom Petty & The Heartbreakers. Og på åpningssporet hører vi hvorfor mange vurderte Shannon som nytt medlem i Wilburys… bedre enn dette blir det ganske enkelt ikke. Du finner plata på Discogs. Denne er essensiell i enhver platesamling.
Men vi var ikke ferdige med 1991. Så langt derifra, for Roger McGuinn var også klar for et comeback. På en plate spekket av Heartbreakers (både som musikere og medforfattere), Elvis Costello, Chris Hillmann, David Crosby, Michael Penn, Timothy B. Schmit og Dave Stewart så finner vi også Tom Petty som medforfatter, gitarist og vokalist på “King of The Hill”.
Back From Rio er helt klart en plate du trenger, og den er å finne på Discogs den også.
En av mine favorittvideoer – sjekk ut Rickenbackerkameratene overalt i denne godbiten:
Tom Petty er forøvrig NESTEN med på Ringo Starrs Time Takes Time fra 1992. Jeff Lynne har produsert mye, Don Was og Phil Ramone mye annet – og låten “Call Me” hadde Petty med, men den ble vraket, og Lynne har uttalt at den aldri skal utgis. Men den er full av Heartbreakere, så verdt å høre uansett!
Men i 1992 var han istedet med på en av mine all time favorittplater, når Delbert McClinton slapp Never Been Rocked Enough. En av tidenes beste bilplater, og på “Why Me?” så trøkker Petty til på vokal så flisene fyker. Utrolig deilig! Og bassen til Will Lee? Aaahhhhhh. Perfeksjon. Platen har ellers masse Heartbreakere, Anton Fig, Jim Horn, Paul Shaffer, Bonnie Raitt, Melissa Etheridge og masse masse Delbert.
Etter at Rick Rubin produserte Pettys mesterverk Wildflowers ble Tom Petty & The Heartbreakers invitert til å bidra på Johnny Cash’ Unchained. Der fungerte de sammen med en gruppe andre som et roterende backingband, og de gjorde naturligvis “Southern Accents”. Dette er magi. Enkelt og greit.
I 1996 ga Carl Perkins ut et underlig album der han samarbeidet med en haug musikere, den hadde navnet Go Cat Go! og har blant annet Paul Simon, Jimi Hendrix (!), John Lennon (!!), John Fogerty, Willie Nelson, Ringo Starr, George Harrison, Paul McCartney OG Tom Petty som gjester. Tom spiller sammen med Carl på “Restless”, og det er egentlig ganske så moro…
Som vi merker så roer Petty ned gjesteopptredener utover 90-tallet og inn mot 2000-tallet, men i 2000 er han naturligvis med på Johnny Cash sin Solitary Man. Der synger han på sin egen “Won’t Back Down” og på “Solitary Man”. Og for noen versjoner han bidrar på! Snakk om å ha en vokalist i front som gir tekstene styrke…
Men når gamle venner ringer, så stilte Tom Petty. Og Dwight Twilley hadde nok en plate i baklomma. The Luck var klar i 2001, og selv om han musikalsk fortsatt satt fast i 80-tallet, så stilte Petty opp med vokal på “Forget About It”.
Samleboksen Unearthed med skatter fra Johnny Cash sitt arkiv har Tom Petty & The Heartbreakers kreditert som backingband på CD2 og CD5. Og de gjør én aldeles fantastisk duett sammen som er verdt hele boksen alene…
Petty fikk oppleve nesten umenneskelig mange venner forlate denne verden før ham, og når Warren Zevon stod klar til å ta turen til The Great Gig In The Sky, så samlet han et knippe venner for å lage platen The Wind. Og Tom Petty var et selvsagt valg på “Rest of the Night”.
2000-tallet bød på enda færre gjesteopptredener enn 90-tallet. Men når bandkompis Benmont Tench fra helt tilbake i Mudcrutch-tiden skulle slippe sin første soloplate, så stilte Petty selvsagt opp. Det gjorde også en samlet musikkverden, der alt fra Dave Rawlings og Ryan Adams til Ringo Starr og Don Was er på plass. Og Tom Petty spiller bass på “Blonde Girl, Blue Dress”.
Noe av det siste han bidro på, var Chris Hillmans Bidin’ My Time som kom ut for et par uker siden. Petty var selvskreven produsent, og platen avslutter med en i overkant lettbeint og jovial “Wildflowers”.
Takk for følget helt ned hit. Hvis DU vet om flere prosjekter som Tom Petty spilte på, så legg igjen en beskjed eller send en mail!
[…] univers, med fokus på samarbeid han har hatt med andre artister. Denne podcasten er knyttet til en egen artikkel som går i dybden på disse samarbeidene. Vi spiller også et knippe av Jan Kristoffers Petty-favoritter, og prøver […]