Angry Wasp – Winnetou

De er fra Bergen, de er unge og veldig veldig sinte. Det skulle man i hvertfall anta ut fra bandnavnet. Men så setter man på plata, og da høres de bare ut som en gjeng veldig flinke musikere som har hørt på veldig veldig mye av det vi liker – og i hvertfall på The Jayhawks.

Angry Wasp består av Endre Olsen, Kyrre Myklebust, Ragnhild Kambo Grov, Tom Riise og Ole Gunnar Eikeland. Og det er omtrent det jeg vet.

For Angry Wasp gjør jo omtrent den samme feilen som de fleste andre norske band. De har en MySpace-side uten særlig info. Sist oppdatert i 2010.  Og de har en Facebookside som har litt aktivitet, men heller ikke særlig info.

Hva skjedde med websidene med Biografi og pressebilder? Jeg har flere ganger droppet å skrive om band som tilsynelatende ikke har noen interesse av å markedsføre seg selv, og som bare gjør jobben med å profilere dem vanskeligere.  Det er greit at Van Morrison har verdens enkleste webside, men på akkurat det området trenger han virkelig ikke være et eksempel til etterfølgelse.

Mange band er flinke, og svarer mail og sender tilbake presseskriv og bilder – men etter x-antall ubesvarte mail så gir man opp, og fokuserer heller på de bandene som virker å ønske omtale ved å legge slike grunnleggende ting lett tilgjengelig på internett. For the record så har jeg ikke forsøkt å kontakte Angry Wasp for å få pressekriv og bilder, det kan være at i andre enden av mailadressen sitter det små vepser klare til å sende ut info til alle som ønsker.

NOK nå! Jeg ikke la dette skli ut og la det som kan virke som banale frustrasjoner ta overhånd. For dette er virkelig en fin liten plate som fortjener oppmerksomhet.

Jeg har derfor gjort litt ekstra research, man skal jo ikke forvente å få alt opp i fingrene heller.

Endre Olsen fra Stord kjenner vi jo, han har spilt i The Kambourines i årevis, også sammen med Ragnhild Grov. Ole Gunnar Eikeland lager også musikk i Babe Rawlins, mens Kyrre Myklebust og trommis Tom Riise er ubeskrevne blad for min del. Riis oppgis som trommis i Kitebuilders fra Bergen, men det er også det jeg har rukket å spore opp.

Men musikken da, det er jo den som er viktig. Av og til oppslukes jeg av nerde-detaljer, og blir opphengt i selve utforskingen av band, medlemmer og historikk.

Hva er det så som fenger med “Winnetou”?

Det første som fanget meg var stemningen. Det er melodiøst og deilig å høre på, og det er lett å høre at Olsen har hatt sine runder på folk-scenen i England, og han har lært litt på sine år i utlendighet. Det er som sagt mye Jayhawks her. Det er også mye Richard Thompson. Samtidig så er det en tydelig egenart som gjør det spennende.

Det som virkelig løfter det er måten Olsen og Ragnhild Grov hele tiden synger duetter. Olsen ligger ofte i front, men hele veien ligger Ragnhild Grov der med en ekstra stemme som fyller ut og hever lydbildet.

Dette er velspilt, det er steikandes stilig – og det veksler mellom å være pent (“Don’t Tell Me No” og “Go Ahead Go Ahead”) og tøft (“Hard Light” og “Tangled Web”).

Psykedeliatendensene i nevnte “Tangled Web” er forøvrig respektabelt lånt annetstedsfra, og på ypperlig vis, I might add.

Jeg anbefaler virkelig en lytt på denne platen, som er spekket av fjonge små americana-pop-låter som fort kan snike seg fast inne i hjernen din. Stemningene som skapes er minst like viktige som innholdet i låtene, og det gjøres så elegant at de strengt tatt kunne sunget om hva som helst uten at noen ville protestert.

Angry Wasp opplyser på sin Facebookside at platen gies ut i September 2011, men den er anmeldt i Haugesunds avis i april i år – og finnes på Spotify (linken ligger i toppen av artikkelen), så jeg antar at det er den fysiske cden som kommer i september.

Det eneste som teller er at man kan høre plata på Spotify hvis man vil, og kjøpe den på iTunes for de som vil det. Den selges også digitalt på Amazon og Play.com for de som befinner seg i utlandet.

Så kjøp plata, det synes jeg virkelig både du og Angry Wasp fortjener.

Se og hør fire femtedeler av Angry Wasp og “Go Ahead Go Ahead”: