Bob Walkenhorst – Risør – 21.07.2011

Musikkbloggens gode venn Eddie Christiansen fulgte Bob Walkenhorst rundt på hans eksklusive sommerturné i Norge, og her er hans rapport fra Risør, torsdag 21. juli:

Bob Walkenhorst – den ferierende musikeren fra Kansas City, har lagt det litt respektløse publikummet i Skien bak seg og er klar for en ny scene. Bakgården Restaurant i Risør er en liten oase omkranset av trebebygning. Denne torsdagen viser restauranten seg fra en litt uorganisert side da det er mye styr med de reserverte plassene og maten er ikke på bordet før Bob egentlig skal opp på scenen. En halvtimes utsettelse er løsningen, og snart vil alt kaos være glemt for de 55 gjestene i Bakgården.

Kl 20 dras oppmerksomheten mot scenen av dempede munnspilltoner og taktfast banking på gitaren, deretter driver vi nedstrøms med Bob ved roret.

Kontrasten fra onsdagens konsert i Skien er påtakelig, her er det ingen forstyrrende kakling, skråling eller hoing fra overstadig berusede mennesker, selv ikke «bilmekaniker Glenn Rodney Skog» eller Geir Schau som han egentlig heter, viser annet enn ærbødig respekt for Bob og hans musikk. Som belønning får et lyttende publikum en oppvisning i trubadurkunsten, med historier og småprat mellom inspirerte fremføringer av egne og andres låter.

25 minutter ut i settet får Bob selskap på scenen i form av sin datter Una. 
Historien er full av artistfedre som dytter mer eller helst mindre talentfullt avkom frem i rampelyset, men i kveld får publikum oppleve noe så sjeldent som ekte talent i startgropen. Una Walkenhorst overbeviser stort med både stemme, innlevelse og låtskriveregenskaper.
En vakker versjon av Johnny Flynns «The Water» fremføres i duett med pappa Bob før Una overrekkes sin fars velbrukte kassegitar og hennes egenkomponerte «Time» griper langt inn i sjelen til de oppmøtte. Her er det intet fool’s gold men ekte gull som graves frem fra den rike talentåren i familien Walkenhorst. En tydelig stolt far sender sin datter av scenen med et kyss på kinnet før han atter tar kommandoen over scene og publikum.

Etter en kveld fylt av kremlåter er det noe så sjeldent som en vellykket Elvis cover som er prikken over i’en. Strippet ned til essensen av den såre teksten gjør Bob en under huden versjon av Suspicious Minds som gir ståpels og mere til hos publikum. Dette er stort artisteri!

Som det sto på noen eksklusive T-skjorter: «If you don’t like Bob, what’s your fuckin’ problem?»

Eddie Christiansen

Se og hør «Suspicious Minds»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.
Forrige artikkelVideo: Bob Walkenhorst – Spend It On Love
Neste artikkelBob Walkenhorst – Grimstad – 23.07.2011
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here