Ben Glover er Nord-Irlands svar på Ryan Adams. Han skriver låter rett fra hjertet, og legger sjelen sin i musikken på en måte som mang en desillusjonert og stillestående singer/songwriter kan misunne ham.

Planen var at denne platen skulle være en del av småplukkene fra platebunken, men den er rett og slett så bra at den fortjener å få stå helt på egne ben.

Som tidligere nevnt så får jeg tilsendt utrolig mengder med dårlig musikk. Men så er det da de små godbitene som gjemmer seg blant disse som gjør det verdt å rote gjennom bunkene.

Og dette er en virkelig godbit.

Ben Glover er som nevnt fra Nord-Irland, og dette er hans tredje plate. Og hvordan han har klart å snike seg unna mine ører frem til nå forstår jeg ikke, for på sin forrige plate hadde han med seg folk som Buddy Miller og Vince Gill – og skrev en låt sammen med bloggfavoritt Mary Gauthier.

Og frk. Gautiher er forøvrig stor fan av unge Glover. Han har vært fast oppvarmingsartist for henne på Foundling-turnéen hennes i Storbritannia, og har allerede respektabel suksess i England og USA som artist.

Glover har mange av de samme kvalitetene som Ryan Adams. Han legger både hjerte og sjel i sangen sin, han skriver kanonlåter og han synger som en gud. Det er noe i fraseringene i måten han synger på som minner meg veldig om en tidlig og akustisk Ryan Adams.

Han forteller at det var en plate med Bob Dylan som gjorde at han selv tok den retningen han gjorde – og selv om han utdannet seg til advokat så valgte han å satse på musikken.

Som inspirasjonskilder namedropper han alt som kan krype og gå av ting vi liker, Paul Simon, Neil Young, Hank Williams, Willie Nelson, Van Morrison, Johnny Cash… og så videre. Han har bosatt seg på deltid i Nashville, og sier han suger til seg inspirasjon fra gatene hans helter har beveget seg rundt i.

Det som hever Ben Glover over den gemene hop av Singer/Songwriters er selvsagt låtene og tekstene hans – men gode tekster hjelper heller ikke hvis de avleveres på en intetsigende måte. Og der er Glover eksepsjonell. Du hører hele veien hvordan han mener det han synger, og vi tror hele veien på Glover som sanger, som forteller, som artist.

Den kvinnelige stemmen vi hører på flere av låtene tilhører Kaci Bolls, som også er en glitrende artist i ferd med å etablere seg i Nashville.

Favoritter på platen er absolutt hele platen. Den står fjellstøtt som PLATE, og ingen av låtene skiller seg ut som svakere enn de andre. En forholdsvis sjelden hendelse idag.

Jeg kan ikke annet enn å anbefale «Before The Birds». Den kan kjøpes på f.eks cdbaby.com.

Besøk Ben Glover på www.benglover.co.uk

Hør «Trick Of The Light»

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

SHARE
Forrige artikkelBergenfest 2011
Neste artikkelSteve Earle – I’ll Never Get Out Of This World Alive
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here