The Fame Studios Story 1961 -1973 (home of the Muscle Shoals Sound) er oppfølgeren til “Take Me To The River : A Southern Soul Story 1961-1977“. Dette er to bokser med 3 cder hver, og hører hjemme i enhver seriøs CD-samling.
“A Southern Soul Story” (2008) har fugleperspektiv over hele sørstatene og børster støvet av snadder vi knapt ante eksisterte. Det gjelder låter, etiketter og informasjon som tilfredsstiller den største soulnerd.
Oppfølgeren The Fame Studios Story omhandler det som skjedde for det meste i Muscle Shoals, litt i Florence og litt i Memphis der de også hadde studio en liten periode. Florence Alabama Music Enterprises(FAME) hadde i perioden 1961 – 1973 mye gull på samvittigheten. FAME ble grunnlagt av Rick Hall, Billy Sherrill og Tom Stafford på slutten av 50tallet.
Kjærlighet til musikk
Boksene er utgitt i bokform for at du som lytter skal få høre litt av det som ble gjort, men den fyldige booklet’en gir deg også mye informasjon på kjøpet. Det er lett å finne fram, og for sikkerhets skyld har man en alfabetisk liste bakerst, slik at man fort kan finne fram til artist og sidetall. Disse boksene er etter mitt syn billige, fordi det er lagt svært mye arbeid i dette. Arbeidet er utført av folk som er glad i denne musikken, og stort sett er det låter eller versjoner man ikke finner noe annet sted. Det betyr at selv om du har mye southern soul i samlingen, så er sjansen stor for at du får mange låter du ikke har fra før. Kent har faktisk gravd så dypt at det ene kuttet er sunget av selveste ”Unknown Female”. Dessuten er det flere låter her som aldri har vært utgitt før.
Full score for innpakning og innhold, til tross for at boka er litt vanskelig å få ut av pappetiketten den befinner seg i.
De 75 låtene er spredd utover 3 cdplater som har fått hver sin tittel.
CD1: “Steal Away” (1961 -1966)
CD2 : “Slippin’ Around” (1966 – 1969)
CD3: “Get Involved” (1968 – 1971)
Den aller største hiten som ble lagd hos FAME var muligens Percy Sledges ”When A Man Loves A Woman”, og den finner du på “Take Me To The River”-samleren. Dette blir ankepunktet mot årets utgivelse. Det hadde vært mest ryddig om denne låten faktisk var på de tre cd’ene som omhandler FAME. Var denne trippelen planlagt i 2008 ? Det virker ikke slik.
I det jeg skriver dette tikker det inn en melding om at ei av de sentrale på dette bokssettet, selveste Etta James er i svært dårlig forfatning. Chessartisten Etta James besøkte FAMEstudioet 4 ganger i perioden 1967-1968, og for de som vil ha mer, så anbefaler jeg en CD som inneholder alle innspillingene hun gjorde i Muscle Shoals.
Atlantic’s vordende gullfugl Aretha Franklin kom til Muscle Shoals i 1967. Litt tullete å kalle henne ei avdanka nattklubbsangerinne slik jeg gjør, men Jerry Wexler så et soultalent i denne dama, og vips hadde Wexler og Atlantic skutt gullfuglen igjen. Stort sett er det som er verdt å høre med Aretha Franklin ekte Muscle Shoalsvare. Aretha deltar med “I Never Loved A Man (the way I love you)”. En annen gullfugl fra Atlantic som gjorde innspillinger her var Wilson “the wicked” Pickett som er representert med den magiske ”Land Of 1000 Dances”.
Min personlige FAMEfavoritt er uten tvil Clarence Carter som ga ut en rekke fine låter, og noen av dem finner du her. Låter som ”Patches” og ”Slip Away” er begge med her.
Det er mange artister, mange låter og mye lesestoff.
Muscle Shoals, Alabama
Sør for Tennessee River, i det nordvestlige hjørnet av Alabama finner man Muscle Shoals, med kun timers kjøring til Memphis og Nashville. Blant gårder og kirker i dette flate og fruktbare området finner man denne søvnige småbyen med nesten 13000 innbyggere.
Studioet kom til verden nord for elva i småbyen Florence, før Rick Hall fant mer egnede lokaler i et gammelt tobakklager i Muscle Shoals. Denne flyttingen ble hovedsakelig finansiert med studioets første hit, Arthur Alexander’s ”You Better Move On” som Rolling Stones kopierte noen få år senere.
Etter flyttingen ble Jimmy Hughes sin ”Steal Away” den første hitplaten, og begge er selvsagt med på denne denne utgivelsen.
Låtskrivere og musikere
Dan Penn og Spooner Oldham var en låtskriverduo som lagde mange låter i Muscle Shoals. Spooner Oldham og Dan Penn forlot MS i 1967 for å bli med i Chips Moman sitt American Studios i Memphis Tennessee. Chips Moman hadde tidligere vært innom hos STAX. Ser ikke bort fra at neste Kentutgivelse vil ta for seg hva som skjedde der.
Ace har i 2011 gitt ut samleren Sweet Inspiration – the songs of Dan Penn & Spooner Oldham. En fin investering hvis man ønsker å gå dypere inn i denne duoens låtskriverkunst.
Musikerne som jobbet her fikk navnet Muscle Shoals rhythm section, men denne gjengen startet i 1969 Muscle Shoals Sound Studio. Så det er fryktelig lett å blande FAME og MSSS.
Leon Russell ga denne gjengen navnet “The Swampers”, og de er nevnt i rockesalmen ”Sweet Home, Alabama”.
“Now Muscle Shoals has got the Swampers;
And they’ve been known to pick a song or two.
Lord they get me off so much.
They pick me up when I’m feeling blue
Now how about you?”(Sweet home, Alabama, Lynyrd Skynyrd)
Det er også et faktum at Duane Allman var med på innspillinger i FAMEstudioet. En annen som bidro var f.eks Otis Redding som både spilte inn demo og var produsent her.
Kent
Spisskompetansen på Southern soul finner man i England. Soul var i likhet med Blues og Rhythm and Blues svært populært i England på 60tallet. Musikk utført av afroamerikanere var dessverre ganske så oversett i datidens USA. I England inspirerte dette band som Beatles, The Rolling Stones, The Yardbirds og The Animals for å nevne fire.
Kent har gitt ut masse, og vil på det sterkeste anbefale Dave Godin’s fire samlecder med masse obskur southern soul.
Dommen
Liker du Southern soul er dette en boks du absolutt skal gå for. De syttifem låtene som utgjør boksen er musikkhistorie.
Den er like bra som forgjengeren fra 2008. Dette er i mine ører og øyne den flotteste kompilasjonen utført i 2011, og den koster kr 289 hos Platekompaniet. Jeg synes det er billig.
Jeg gleder meg allerede til neste dypdykk utført av Kent. Det kommer garantert.
Høydepunkter
Otis Redding – “You Left The Water Running.” En ekte demo fra tidlig 1967, muligens ment som en skisse for Arthur Conley. Denne er aldri gitt ut før. Denne føles sjelden.
Clarence Carter – “Slip Away.” En uutgitt versjon av denne flotte låten. Her mangler det blåsere, men likevel er det en frisk lytteropplevelse.
Spencer Wiggins – “Once In A While (is better than never at all).” En av gullstrupene fra Goldwax. Han skiftet senere til Fame etter at Rick Hall kjøpte kontrakten av Quinton Claunch.
Etta James – “I Got You Babe.” Sonny Bono’s låt levert på en formidabel måte. Etter mitt syn en av de beste kvinnelige vokalistene de siste 50 åra. Man skal huske at Etta levde tøft på denne tiden, men leverte til gull, og vel så det.
Little Richard – “Greenwood, Mississippi.” En uptempo rå rythm and blues låt med sjølvaste vesle Richard. Svinger herfra til påske.
Kjøp boksen hos Platekompaniet.
Hør Otis Redding og “You Left The Water Running”:
[media id=563 width=650 height=20]
Hør Etta James og “I Got You Babe”:
[media id=562 width=650 height=20]