Canada byr på mange skjulte skatter som aldri finner veien over dammen. Brock Zeman er så absolutt en av disse.

Som en blanding av bloggfavorittene Michael McDermott og Townes Van Zandt så har han i en alder av 29 år gitt ut 8 plater, og spiller i gjennomsnitt 250 giger i Canada og USA hvert år. 8 plater er imponerende når man vet at han startet med musikk når han var 22…

Tidligere materiale kan klassifiseres som alt fra cowpunk, via rock og country til folk. Og denne platen kaller han selv Roots, men føler seg mest komfortabel i Folk-sjangeren.

Det som ihvertfall er sikkert er at Brock Zeman har noe å fare med. Han har gjort oppvarmingsjobber for alt fra Toby Keith og Fred Eaglesmith til Chris Knight og Steve Earle, og vinner nye fans hvor enn han spiller.

Showene hans omtales som enormt energiske, og samtidig med en humor og innlevelse som man sjelden ser av en singer/songwriter.

Og siste plate ut fra Zeman er da “Ya Ain’t Crazy Henny Penny” – som er en lavmælt plate der fokuset er Zeman og tekstene hans. Akkompagnert av et meget respektfullt band som legger et nydelig grunnlag for tekstene og en stemme som minner mye om nevnte McDermott så er dette en instant klassiker i min bok.

Han bygger historier som små noveller, for eksempel i “Life Is Good” – der han forteller om huset han bor i.

“I bought this house off of that old lady
After her kids decided she couldn’t live on her own
And you know it amazes me just how long she stayed out here
It gets awful lonesome and there’s no way to keep it warm
And I keep myself busy by writing all my little songs
But sometimes good Lord late at night
The walls start closing in and it’s so hard to think
That life is good….most the time”

Eller den lett paranoide “Somebody’s Coming”, som etterhvert viser seg å handle om en innbruddstyv. En av bi-effektene der er jo at man hele tiden går rundt og lytter om noen kommer for å oppdage innbruddet:

“He makes his living with a gun and a crow bar
Been caught once with his hand in the cookie jar
The Judge said “next time that hammer’s gonna fall hard”
Gotta know when to shoot and when to start running
Once you hear the words: shhhh, somebody’s comin'”

Zeman skriver selvsagt også kjærlighetssanger, og på en aldeles utsøkt måte, I might add!

“Song To a Girl” er rett og slett en sang til en fremtidig jente han en dag vil møte, mens “Percy’s Daughter” er en saftig historie om et  forhold som ikke faller spesielt godt i smak hos jentens far:

When he found out he told me:

“Son, I’ve ways to make you fall out of love”

Og selv om historien ikke ender lykkelig, så tar i hvertfall jeg-personen en ganske så makaber hevn på Percy i drømme:

“Then last night I had a dream, so vivid and real it seemed
I was standing over the dying body of her father
I reached my hand into his mouth and I ripped that gold tooth out
Had it made into a ring which I placed on the finger of Percy’s daughter”

Mange av tekstene er typisk tradisjonelle folkesanger, i den forstand at de handler om vanlige folk med vanlige problemer. Jeg får stadige frysninger på ryggen (positive sådan) når han legger seg i retning av Townes Van Zandt, og låter som “Never Step On A Train”, tidligere nevnte “Percy’s Daughter” og “Dust And Dirt” er glitrende eksempler på historiefortelleren Brock Zeman.

Og når platens beste låt “Gone” trekker frem både hans indre Dylan og blander den med både Townes og Steve Earle – så er i hvertfall jeg overbevist om at jeg ikke har hørt feil.

Plata avsluttes med blytunge “End Of The Tunnel” og den majestetiske tittellåta “Ya Ain’t Crazy Henny Penny”, hvor Zeman viser oss at også han har store, mørke områder inne i hodet sitt som av og til får slippe fri slik at de kan inspirere noen tekster.

Og DU kjøper plata her, det har både du og Brock Zeman fortjent!

Forrige artikkelJoey’s Song
Neste artikkelOtis Gibbs – Joe Hill’s Ashes
Rune Letrud
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

2 COMMENTS

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here