Rodney Crowell er kanskje mest kjent for å ha vært Johnny Cash’ svigersønn og fast medlem av Emmylou Harris’ Hot Band tidlig i sin karriere. Men det er mye mer som dukker opp når man starter å grave litt i historien om Rodney Crowell. Han er egentlig en “Eastside Houston kid” som vokste opp under forholdsvis tøffe kår, men som i dag er en anerkjent Grammy-vinnende artist.
Det hele startet med at Crowell tidlig på 70-tallet bestemte seg for å flytte til Nashville med det mål for øye å søke lykken som låtskriver i countrymuikkens hovedstad. Han lyktes med sin livsplan fra det øyeblikk Guy Clark og Emmylou Harris tok han under sine vinger på midten av 70-tallet og frem til etter skilsmissen med Rosanne Cash i 1992. Deretter skulle det bli ganske så stille i nesten et helt tiår år før han leverte skikkelige varer igjen. Men for en leveranse han kommer med i selvbiografiske The Houston Kid!
Dette var hans første plate på Sugar Hill Records, og han har rukket å bli noen år klokere siden forrige vi hørte noe fra han. Alle låtene handler utelukkende om hans barne- og ungdomsår i Houston. Han maler noen bilder av en tidsepoke som ofte blir romantisert i vår tid, men Crowell maler med en sliten, ødelagt bust og han lar oss få lov til å leve oss inn i sitt eget barne- og ungdomsliv i USA på 50 og 60-tallet. Hans definitivt beste album i karrieren, en hjørnestein i hans produksjon og en helt nødvendig utgivelse for å få karrieren på rett spor igjen.
Rodney Crowell er en av de artistene fra en gjeng som har stått for store deler av den mest genuine musikken som noensinne har kommet fra Nashville. Townes van Zandt og Guy Clark var to av de største mentorene og Steve Earle, Lyle Lovett, Rodney Crowell og enda noen til var deres læresvenner. Felles for de alle var at de bodde og jobbet i Nashville i lange perioder, men de hadde alle sine røtter godt plantet i staten Texas.
Crowell sin kommersielle suksess var først som låtskriver. Bob Seger hadde en hit med “Shame On The Moon” i 1982, den lå som nr. 2 i fire uker på Billboards hovedliste, Top 100. Crystal Gayle hadde året etter en nr. 1 countryhit med “Till I Gain Control Again”. Begge låtene finnes på Rodney Crowells selvtitulerte album fra 1981.
Som artist opplevde Crowell sin største kommersielle suksess med utgivelsen av Diamonds & Dirt i 1988. Et album som kom akkurat i grevens tid, det var finslipt og justert for det amerikanske countrymarkedet og gav Crowell hele fem nr.1 countryhits og en Grammy. Neste album kom allerede påfølgende år, noe som sikkert var smart, det gjelder som kjent å smi mens jernet er varmt, noe også Crowell gjorde. Rodney Crowell var definitivt på rett sted til rett tid på slutten av 80-tallet. Han ville sannsynligvis aldri ville ha opplevd kommersiell suksess dersom han skulle konkurrert med Garth Brooks et lite år senere.
Etter The Houston Kid fikk Crowell et karriereløft. Han fikk en ny kontrakt med Sony Music og han gav ut to album, Fates Right Hand og The Outsider, begge følger opp The Houston Kid, men matcher ikke sistnevnte i hverken jevnhet eller høydepunkter. I tillegg samlet Crowell sine gamle bandkamerater fra 70-årene bl.a. Vince Gill og gav ut det flotte albumet The Notorius Cherry-Bombs. Crowell er også blitt hedret som medlem i Songwriters Hall of Fame i Nashville. Hans foreløpig siste album, Sex and Gasoline, som kom i 2008 er et mer nedstemt prosjekt der Crowell har søkt inspirasjon i Montanas kalde vinter.
Dette er en redigert versjon av en tidligere publisert artikkel på No Deal Music fra 03.11.10 og er gjengitt med tillatelse.