De fleste av oss søker etter musikk og artister som man kan identifisere seg med, som er dønn ærlige i både sound eller uttrykk eller som har en spesiell intensitet og aura som fanger interessen vår. En som vi har fulgt med litt ekstra på de siste årene, har det aller meste av dette. MJ Lenderman pirrer akkurat de rette sansene våre og en drøy måned før jul i fjor gav han ut et livealbum som rett og slett sparker og slår i fra seg på en måte man sjelden hører nå til dags.
Lenderman gav ut et knallsterkt album i 2022 med Boat Songs, og i fjor fikk vi høre han i sitt andre band, det som er hovedgeskjeften til han og kjæresten Karly Hartzmann. Bandet Wednesday, hadde et skikkelig gjennombrudd med albumet Rat Saw God, og turnelista der er fullbooket i lang tid fremover. Så da, i november kom Lenderman med And the Wind (Live and Loose!), et livealbum som treffer deg som tornado og som etterlater deg en følelse av at ekte rockemusikk lever i beste velgående. MJ er rett og slett en upolert edelstein av en artist for alle som elsker restene av den vaskekte delen av musikkbransjen.
Mark Jacob Lenderman kommer fra Asheville, North Carolina og er bare en pur ung mann på snart 25 år. Men han kommer med ideer og låter som klinger langt bedre enn det mange av våre eldre favorittartister har gjort de siste 10-15 årene. Inspirasjonskildene er mange og de er av det samme slaget som de fleste av oss har et forhold til.
Livealbumet er spilt inn på konserter i Lincoln Hall in Chicago, Illinois og Lodge Room in Los Angeles, California, i løpet av fjoråret. Bandet som han har i ryggen er samme gjengen som spiller i Wednesday. Hele plata sitter som et velplassert børseskudd fra start til slutt. Låtvalgene er plukket fra Lendermans utgivelser helt fra starten og fram til Boat Songs. Her er det kun kremtopper og ikke et eneste overflødig spor eller tone.
Albumet starter med “Hangover Game”, åpningssporet fra Boat Songs, og en låt som setter standarden med sitt enorme driv og historien om når Nike og Adidas knivet om Michael Jordans signatur. På låten “Knockin” trer noen av inspirasjonskildene veldig tydelig fram. Det er tydelig at Mike Cooley og Drive-By Truckers er blant Lendermans påvirkninger, noe han også har uttalt selv. Det låter helt uimotståelig og det er hårreisende deilig når han trøkker til på vokalen. “Knockin” glir etter hvert ganske så sømløst over i “You Have Bought Yourself A Boat” og plutselig er man noen tiår tilbake i musikkhistorien og kjenner litt på hvordan det var da Neil var sjefen.
“TLC Cagematch” er sterke saker. Musikalsk minner det oss litt om Richmond Fontaine og historien er en metafor med referanser til amerikansk wrestling og hvordan man selv velger å bryte ned seg selv både psykisk og fysisk mot å bli en nesten-helt.
I always believed you every time you said, You were gonna be like our heroes someday, Well, baby, All our heroes now are dead, Cause all things go
“TLC Cagematch”
Lenderman og bandet fortsetter i samme stil og blinken pepres av knallsterke versjoner. Totalt femten låter som klokker inn på rundt 55 minutter. Et uendelig øs av gitarer og pedal steel og tekster som er en fryd å følge med på. Lenderman skriver de snåleste ting og det er umulig å ikke la seg forundre til tider. “Rudolph” er for det meste heftige gitarer, men med noen få linjer med tekst, som også er av de mer underfundige.
“How many roads must a man walk down til he learns, He’s just a jerk who flirts with the clergy nurse til it burns”.
“Rudolph”
“Dan Marino”, låten om Miami Dolphins sin quarterback fra 1983 til 1999 er for meg albumets virkelige høydepunkt. Måten steelgitaren kompletterer de rufsete gitarene, den typiske alt.country aktige melodien og arrangementene og måten han vrir det fra amerikansk fotball til delfinsafari mot slutten av teksten.
For de av dere som har hørt på studialbumene til MJ, så er dette livealbumet en god del mer rufsete og skeivt. Og det er mye mer gjør-det-selv fakter over Lenderman sine prosjekter enn det vi hører på Wednesday utgivelsene. Det lukter god gammeldags rockekonsert av plata og det lyser rockestjerne på vei opp og fram av MJ Lenderman.
Det unike med Lenderman er at han klarer å være så oppfinnsom og egenartet innen en stil og en sjanger som ofte kjennes tom for ideer til tider. Det er umulig å ikke tenke på artistene som har inspirert MJ musikalsk. Jason Molina, DBT, Neil Young, Centro-Matic og Richmond Fontaine er de som oftest går igjen hos meg. Men Lenderman klarer hele veien og finne sin egen greie, både med låtene og ikke minst med bandet på scenen.
Used to believe I wanted to be A catholic priest I would never have to worry About the girls tryin’ to break my heart
“Catholic Priest”
Vi bruker ikke å ta med liveplater på årslistene våre, men for meg var denne plata noe av det aller mest forfriskende som ble gitt ut av musikk i 2023. Har du en liten svakhet for noen av de inspirasjonskildene jeg har nevnt, for lyden av pedal steel sammen med bråkete gitarer eller for tekster som gir deg noe helt annet enn svulstige kjærlighetserklæringer? Da vil du elske den deilige smågalskapen som foregår i 55 minutter på And The Wind! (Live and Loose!).
