fbpx
Forsiden Alle poster Norsk Unnveig Aas – Phases

Unnveig Aas – Phases

Det har allered gått tre år siden Unnveig Aas ga oss pop-perlen Young Heart, og nå følger hun opp med nesten-konsept-platen Phases på Mother Likes It Records.

Og når jeg sier nesten konsept, så ligger det til grunn at Unnveig i følge presseskrivet har laget et album som i stor grad handler om hennes foreldres skilsmisse da hun var 9 år.

De fleste låtene kan knyttes opp mot dette – enten de direkte omhandler temaet, eller bygger på erfaringer som har kommet på grunn av den skilsmissen. Det skal også sies at dette så langt i fra er – som også påpekes i presseskrivet – en bitter plate. På noen som helst måte.

Dette er tekstforfatteren Unnveig Aas som har i bruk en av alle forfatteres hovedverktøy “Write what you know”, og skrevet en plate om å bli voksen(ere), der hun har forsøkt å sette seg inn i situasjonene og lage tekster om livet – sett gjennom et forhold i alle dets iterasjoner, med sin egen oppvekst som bakteppe og inspirasjon.

Og hun har lyktes så til de grader. For Phases er en ren fryd å lytte til. Produksjonen har hun lagt i hendene til Ida Jenshus og Pål Brekkås, og de har virkelig funnet frem de riktige malerpenslene for å male det store store maleriet som holder på alle elementene fra Phases.

For Phases er en reise, bygget opp som en roman som følger skjebner gjennom et liv, og forsøker å forklare og sette ord på hva de har følt underveis.

Her finner du optimisme og den spennende følelsen av å skulle oppleve noe nytt i “Brand New Start”, følelsen av at noe ikke er som det skal i “Nothing Hurts More”, innrømmelsen av at samlivet er i ferd med å rakne i “Falling From Grace”, kollapsen i “Man of Few Words” – og det vidunderlige tilbakeblikket i det skjulte sporet “Take It All Back”.

Her er alle låtene viktige om man vil følge disse livene fra den spede forelskelse til refleksjonen om “hva om?”.
Men samtidig står alle låtene helt fritt på egne bein, og har hver sine styrker. Og som på forrige plate, så har den det som i en perfekt verden ville vært en verdenshit av monumentale dimensjoner. Så omfattende at selv Yan Friis ville innrømmet at her – HER hører han faktisk en verdenshit!

For der forrige plate hadde et par 80-talls perler, så har “Lost Fire” komprimert alt det som gjorde en låt til en verdenshit på 80-tallet, lagt til en tekst som det gnistrer av – der forholdet er i ferd med å miste gløden som satte det i gang – et refreng som er så fengende at du neppe vil sovne de neste månedene uten å høre det inni hodet ditt, og en gitarsolo fra Alexander Pettersen som er helt overjordisk. En av de fineste poplåter laget her hjemme, og en av årets aller aller fineste låter.

And we fell in love at the right time
What a shame there is no right time
To fall apart

Jeg må også trekke frem tittelsporet “Phases”, som er en gigant av en låt. Mye “større” enn “Lost Fire”, med Bendik Brænne på blåsere, Ida Jenshus og Kenneth Norum på kor, og Roger Græsberg og Alexander Pettersen på gitarer. Ypperlig produsert, og så så velskrevet og annerledes enn de andre låtene på platen.

I ́ve been clearing my thoughts on paper
I ́ve been singing my heart out to strangers
I ́ve been lonesome, I ́ve been blue
I ́ve been really happy too

Det er til og med et snev av country på platen “Mary Anne (If You Only Knew)” er en skitten southern gothic ørkenballade fra “Den Andre Kvinnen”. Gitarene til Roger Græsberg, og koringen til Ida Jenshus sender oss rett ut i ørkenen i New Mexico, og du venter bare på at Calexico skal nikke anerkjennende til det hele. Og måten Unnveig bygger hele denne historien, der hun utforsker alle aspektene ved dette forholdet – er en fryd.

Med sin bakgrunn fra både Skrivekunstakademiet i Bergen og Forfatterstudiet i Bø, så er det ikke til å komme fra at vi håper på en roman fra Unnveigs hånd etter å ha sett hvordan hun kan bygge en historie, der hendelser og situasjoner flettes sammen og hele veien gir oss litt og litt mer innsikt i hvordan og hvorfor.

Inntil da, så kan vi på det aller sterkeste oppfordre til å gi deg selv tid til å oppleve et av årets aller sterkeste album. Unnvei Aas og Phases har blitt en velskreven, velprodusert, velspilt plate som er en fryd å lytte til.

Du finner den på streaming, på CD og vinylen kommer i februar, og kan forhåndsbestilles på Big Dipper.

(Foto: Birte Bee Magnussen)

Forrige artikkelSinglefredag – 14. oktober 2022
Neste artikkelBenedicte Brænden – Raging River
Rune Letrud
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

NO COMMENTS

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here