Et mesterverk. Årets album. Fjorårets album. Personlig er denne platen høyt på listen over de beste, mest velskrevne og velspilte album som har kommet ut siste ti år. Et lyspunkt i en verden som ellers er i fritt fall på alle fronter. Jeg elsker denne platen. Jeg har tilbrakt mer tid med denne platen enn med noen annen plate siste fem år.
Jeg har blitt mer og mer glad i The Devil and the Deep Blue Sea etterhvert som låtene falt på plass gjennom fjorårets “Deconstructed album” prosjekt. Og når det komplette resultatet foreligger, så er det en triumf av en plate, i en tid hvor vi virkelig trenger vakre ting.
De som har fulgt oss det siste året, har fått med seg utallige omtaler av singlene som ble sluppet jevnt og trutt i hele 2021. Amanda Anne Platt & The Honeycutters fortalte oss at de ville slippe platen som de ga navnet The Devil and the Deep Blue Sea som singler med to a-sider, men at de siktet på et dobbelalbum var ikke helt forventet. Låtene begynte å komme, og måten de ble presentert på gjorde at man fikk tid til å fordøye hver enkelt låt på en helt annen måte enn ved et albumslipp. En viss rød tråd var det underveis, og etterhvert ble det synlig at vi snakket om et anseelig antall låter.
Når året nærmet seg slutten, så hadde jeg lyttet mer til spillelisten jeg laget med alle låtene etterhvert som de ble sluppet – enn på noen annen plate i hele fjor. Håpet var at det komplette resultatet skulle samles som plate på slutten av året, noe som ville gitt den en soleklar status som 2021s musikalske høydepunkt. Bandet ventet dog til slutten av februar i år før de slapp den doble The Devil and the Deep Blue Sea.
Komplett med to låter som ikke ble sluppet i singlepakkene, og med låtene strukturert i to til nærmet selvstendige album. The Devil og The Deep Blue Sea. Fra den åpner med helt vidunderlige “New York”, til den toner ut med “There May Come a Day” så er dette en maktdemonstrasjon av en prosjekt som har vist oss hva som bor i Amanda Anne Platt som låtskriver, og dette bandet som fremfører og gir liv til disse perlene. Og så stemmen til Amanda Anne… vi har alltid visst at hun er en vidunderlig vokalist, men på denne platen briljerer hun virkelig. Sjekk ut “Open Up Your Door”, og har du slitt med å få deilig gåsehud av musikk tidligere, så tar den eventyrlige stemmen, pedal steelen og pianoet ansvar for å fikse det for deg.
Konseptet til Amanda Anne var enkelt – hun hadde lyst til å lage et dobbelalbum der halvparten skulle være låter tilpasset bandformatet, mer upbeat og direkte – The Devil, mens den andre platen skulle inneholde mer introspektive låter i en litt mer solobasert tapning. The Deep Blue Sea.
Og så traff pandemien oss. Hun bestemte seg for å gå i studio jevnlig -siden hun jobber dårlig uten deadlines, i følge henne selv. Og der kom de doble singlene, som hver inneholdt en låt fra hver av de to platene. Hun opplevde i tillegg en rekke endringer i livet i denne perioden. Foreldrene solgte huset hun vokste opp i – en situasjon hun mesterlig deler i låten “New York”, hun fikk en datter (“Great Confession”) og en global pandemi i fanget omtrent samtidig – og sammen med ektemannen flyttet hun og skulle finne sin plass i et nytt lokalsamfunn. Alt dette og mye mye mer er underliggende temaer på The Devil and the Deep Blue Sea.
Vi har snakket om disse låtene gjennom hele fjoråret, og skal ikke gå i dybden på alt hun skriver – de som er spesielt interessert kan finne hennes egne historier rundt hver enkelt låt på Facebooksiden deres. Men jeg må nesten trekke frem noen av mine favoritter likevel. Jeg har levd med disse låtene på tilnærmet konstant repeat i hele 2021, og de vokser og vokser og blir bare bedre for hver gjennomlytting.
“New York” har jeg nevnt, der hun tar farvel med huset hvor hun vokste opp på en måte som minner mer om en oppvekstroman enn en “enkel” sangtekst. “The Devil” er en gåsehudfremkallende herlig countryperle med en pedalsteel som driver groovet, og en tekst som er så intrikat bygget i sin tilsynelatende enkelhet – der hun knytter livets utfordringer inn i et brudd og et blikk på hvordan utenforliggende omstendingheter styrer mer av livene våre enn vi av og til skjønner selv. – “Remember, The Devil had to fall once too”.
Når vi først snakker countryperle, så er “Great Confession” et av platens beste eksempler. Det var den første låten hun skrev etter at datteren var født – og stuper rett ut i alle de tankene som dukker opp for nybakte foreldre. Hvor er min plass i dette? Hvordan vil livet til barnet bli? Hvordan vil livet MITT bli? Hvordan gir jeg denne personen den beste oppveksten?
Komplett med en aldeles vidunderlig gitarsolo som hentet fra en gang på 70-tallet da gitarsoloer faktisk betød noe. Den akustiske “Always Knew” fra Deep Blue Sea delen er en form for partner til denne låten – der hun også synger til/om/for datteren. Helt nedstrippet. Helt nakent og ærlig.
but I always knew that I would love you
before I ever heard your name or saw your face
“Girls Like You” må også nevnes, hennes hyllest til Maria Magdalena spesielt, og kvinner generelt. “The story books all tell us, // doesn’t matter what you do // it’s never easy for girls like you“.
Det er tjue låter på denne platen. Alle er utsøkte perler på sin egen måte. De er som sagt utdypende tolket allerede, og jeg vil bare oppfordre på det aller sterkeste å la denne platen bli en del av livet ditt. La den få tid, og jeg tror aldri du kommer til å angre.
Platen finnes naturligvis på alt av digitale formater, og på CD. Det var snakk om vinyl en stund, men det ble et litt stort økonomisk løft med en pandemi i ryggen. Vi kan bare håpe denne havner på vinyl en gang i fremtiden. Hvis det er ÉN plate som fortjener det, så er det denne.
CD kjøper du på nettsiden til The Honeycutters.
