fbpx

Platebunken: Tidlige sommergleder

Denne månedens Platebunken tar nok en gang for seg noen album som burde ha blitt sjekket ut nærmere da de ble sluppet, men som har blitt liggende i den store bunken litt for lenge. Et par av disse albumene er riktignok å regne som obskuriteter sammenlignet med det de aller fleste snurrer på tallerkenen sin daglig. Men det er på mange måter det krydderet som gjør musikk så spennende og gøy. Så da blir det en gang i blant å benke seg for å smake litt på krydderet i bunken og se om det er noen kandidater til den neste utgaven av Platebunken. Denne gangen satt vi igjen med fire tøffe eksemplarer av arten.

The Steel Woods – All of Your Stones

The Steel Woods – All of Your Stones

The Steel Woods er et Nashville-band som spiller southern rock ispedd en god dæsj enda litt hardere rock. Jeg kalte en av låtene på deres forrige album for «…en krasafaren steinbu på steroider», så da er kursen sånn omtrentlig staket ut. All of Your Stones er bandets jevneste album og inneholder en masse smarte låter, både melodisk og lyrisk, som løfter klassisk southern rock inn i det tiåret vi befinner oss i nå.

Forhistorien til denne utgivelsen har allikevel en mørk og tung side ved seg. The Steel Woods’ gitarist og en av bandets grunnleggere, Jason Cope, sovnet stille inn natt til 16. januar. Jason Cope ble 42 år gammel. Han var tidligere i karrieren gitarist for Jamey Johnsons band i ni år og startet sammen med vokalist Wes Bayliss, The Steel Woods for ca 5 år siden. Cope var også en ettertraktet studiomusiker og har spilt på mange innspillinger for artister som Brent Cobb, Lindi Ortega, Nikki Lane og The Secret Sisters, for å nevne noen. Albumet får derfor en litt spesiell betydning for både fans og bandet selv. Cope har vært med å skrive seks av de ni låtene på albumet og spiller selvsagt på hele platen.

Gitaristen Cope skinner som en stjerne i en bekmørk vinternatt gjennom hele platen og er man glad i southern rock, gitarer og gode melodier, så er All of Your Stones definitivt verdt mer enn en tilfeldig lytt. Beste sporene finner vi i hver sin ende av albumet. Spesielt er det umulig å ikke like den småfrekke avslutningen, “I built a house with all of your stones, I kept ‘em all, the ones you have thrown, judgements and insults you didn’t want to own, I built a house with all of your stones”, som er et aldri så lite høydepunkt.

SPOTIFYVINYL

Jesse Aycock – Jesse Aycock

Jesse Aycock – Jesse Aycock

Fra Tulsa, Oklahoma, kommer Jesse Aycock. Han er medlem av Todd Sniders’ Hard Working Americans og kom tidligere i år ut med et selvtitulert album som inneholder 13 låter fra hans egen penn. Aycock synger nasalt og vart og kombinerer dette med nedstemte melodier inspirert av 60-70-80-tallet og artister som John Lennon og Tom Petty som de mest fremtredende. Det skaper en spesiell sound og stemning og er sikkert ikke for alle, men det er så gjennomført bra produsert og utført at det er verdt en lytt.

Det er fort å avskrive dette albumet på grunn av enten stemmen til Aycock eller den litt forsiktige inngangen til mange av låtene, men om man trenger en plate som tar deg med på en litt annen musikalsk reise enn den vanlige melkeruta, så ser jeg ingen grunn til å la dette albumet bli liggende i platebunken. Beste låter: “Shed the Light”, “Passing Days”, “Woodland Park” og “Under the Gun”.

SPOTIFYBANDCAMP

Leon III – Antlers in Velvet

Leon III – Antlers in Velvet

Våre gode venner i bandet Leon III gav tidligere i år ut albumet Antlers in Velvet. Et album som ble liggende alt for lenge i bunken og samle støv. Gleden var stor da denne plutselig stakk seg fram i mengden og det viste seg at den leverte til de grader. Leon III er nesten umulig å sette i bås, men skal jeg trekke noen paralleller så går tankene til band som Grateful Dead og Pink Floyd. Ikke at de låter nøyaktig som noen av de bandene gjorde, men mye mer at de skiller seg så tydelig ut og at de gjør sin helt egen greie. De eksperimenterer med absolutt alle sjangre de toucher innom, de opphever grenseskillene mellom sjangerbåsene med sin psykedeliske tilnærming musikalsk, og de gjør det med en solid porsjon suksess på Antlers in Velvet.

Andy Stepanian og Mason Brent har laget et album som ved gjennomlytting oppleves som et småfrekt forsøk på å lage et prakteksemplar av en psykedelisk countryrock plate. Det er progressivt, utfordrende, eksperimenterende og veldig smakfullt vindskjeivt og ekstremt befriende fra start til slutt. Beste låter er nok «The Whisper is Ours» og «Rumours of Water», men her er det egentlig bare konfekt tvers igjennom.

SPOTIFYBANDCAMP

Jack Ingram, Miranda Lambert & Jon Randall – The Marfa Tapes

Jack Ingram, Miranda Lambert & Jon Randall – The Marfa Tapes

Se for deg slettelandskapet vest i Texas, en mild og stjerneklar kveld med et leirbål som gnistrer og spraker, kveg som rauter langt borte i det fjerne, vind som kiler huden din forsiktig – alt dette samtidig som Jack Ingram, Miranda Lambert og Jon Randall sitter ved siden av deg og tester ut sine utkast til nye låter som de har startet prosessen med å skrive sammen.
Det er en helt unik stemningsstund vi får med denne trioen og de evner faktisk å transportere oss lyttere ut i landskapet de sitter og koser seg i. Låtene bærer preg av å ikke være helt ferdigstilte, men her er det den gode stemningen og gleden av hverandres selskap og selve nærheten til musikken som er det viktigste.

Det er allikevel noen ordentlige perler her som vi gjerne hører igjen i andre sammenhenger. «Waxahachie» som Miranda Lambert synger går under huden på det aller meste, mens åpningssporet «In His Arms» er en utmerket innledning på det som er årets desidert mest leirbålpregede album. I tillegg drar Jack Ingram den aldeles nydelige «Anchor» opp av hatten mot slutten. The Marfa Tapes er et ordentlig kosealbum for alle som liker det ekte.

SPOTIFYVINYL

Siste artikler

Lest dette?