Vi er klar til å dykke ned i Platebunken igjen, men vi snakker ikke om et voldsomt dypdykk denne gangen, for på toppen av bunken ligger tre av de aller beste utgivelsene fra de siste ukene. Felles for alle tre er at de er tett knyttet til den akustiske musikken og har røtter inn i bluegrassens verden. Og hva er vel vakrere enn fele, banjo, mandoliner og resonatorgitarer?
The Steeldrivers – Bad For You
Vi starter med The Steeldrivers. Deres nye album Bad For You er slettes ikke dårlig i det hele tatt. På det som er bandets femte album stifter vi bekjentskap med bandets tredje vokalist i løpet av et knapt tiår. Det startet en gang med Chris Stapleton i førersetet, fortsatte med Gary Nichols fra Alabama og nå har de hentet inn Kelvin Damrell fra Kentucky. Det er kanskje ikke så unikt i seg selv, at bandet har byttet vokalist et par ganger, men det som virkelig er bemerkelsesverdig er at disse tre stemmene er så like som de er. Og samtidig så forskjellige, med ulik musikalsk bakgrunn, alder og geografisk tilhørighet. Selv om de bytter vokalist, så er det umiskjennelig The Steeldrivers vi hører.
Det eneste gjenværende medlemmet fra den originale besetningen, Tammy Rogers, har denne gangen virkelig tatt et ansvar og forsynt bandet og plata med en bråte delikate låter som Damrell har tatt ansvar for å presentere på klassisk Steeldrivers vis. Her er låter om 9/11, hjertesorg, søvnløshet, bartendere uten samvittighet og uskyldige dømte blant mange andre skjebner og historier. Velskrevet og skarpt iakttagende om samfunnets små og store skjebner og utfordringer, Bad For You er blitt et av årets høydepunkter så langt.
David Mayfield – Boy Howdy!
Hurra hurra! Bloggfavoritt David Mayfield fra Ohio er tilbake. For en fin fyr han er og for noen låter denne mannen lager. Etter å ha bodd flere år i Nashville var han utbrent av livet som hardtarbeidende musiker i en by som aldri tar pause og flyttet tilbake til Akron, Ohio i 2015. Han var ferdig med musikk som artist i følge han selv. Aldri mer skulle han gi ut musikk, kun produsere en og annen plate om han fikk lyst. Men så var det valg i USA i 2016 og resultatet av valget gjorde Mayfield oppriktig forbannet og dermed var skrivingen igang igjen. Det skulle allikevel gå noen år til før han var klar for et nytt album, men nå er det her. Heldigvis, for verden fortjener disse låtene, sounden, stemmen og historiene til David Mayfield.
Med gode gamle venner som gjester, John Paul White, Jennifer Nettles og Scott Avett blant flere, så har Boy Howdy! blitt et album fylt av bluegrassperler over hele linja. Med høydepunkter som “Blacksmith At Bull Run”, “Up All Night” og “Since I’ve Lost You”, så er dette definitivt et album du ikke vil gå glipp av i 2020.
PS: Uten å si fra til oss snek Mayfield og venninnen Abby Rose ut et folkalbum, Best Friends For Now under bandnavnet Cave Twins i 2019. Det er sparsommelig og nedpå og langt i fra Boy Howdy!, men verdt å ta en lytt til.
Possessed By Paul James – As We Go Wandering
Konrad Wert er barneskolelærer for barn med lærevansker, bosatt i Texas, opprinnelig fra Florida og han er enmannsbandet Possessed By Paul James. Vi har hørt en og annen låt fra han tidligere, spesielt fra albumet Feed The Family i fra 2010. As We Go Wandering er hans første album siden 2013 og vi burde nok savnet dette utskuddet av en artist mer enn vi faktisk har gjort. Det merkes godt når vi hører de nye låtene hans, sjelden hører vi en slik friskhet, originalitet og ærlighet i musikken, som vi gjør fra Possessed By Paul James.
Wert trakterer selv alle instrumenter på innspillingen og musikalsk er han forankret i tradisjonell amerikansk folkemusikk. Det er nesten umulig å sette Possessed By Paul James mer i bås enn det, han kjører helt sitt eget løp, men med fele, banjo og gitar i førersetet passer han naturlig inn i denne kategorien. As We Go Wandering har fanget en energi og intensitet på plate som det er lett å bli imponert av. De som har sett han live kan bekrefte at mannen har denne unike energien med seg og at konsertene er en oppvisning i improvisasjon og kraftutfoldelse. Låter som “Come Back In My Mind”, “In The Dark Of Morning” og “I Didn’t Know You When” utkrystalliserer seg umiddelbart som favoritter fra albumet.
