I 2019 har vi tenkt å børste støv av en tidligere artikkelserie, Platebunken. Tidligere har vi forsøkt oss på ukentlige oppdateringer der vi har tatt for oss de beste av ukens utgivelser. Nå har vi kommet fram til at det er mer fornuftig å publisere en sak med våre beste musikktips av nye plater når vi har samlet sammen en eh… bunke. Det vil fortsatt komme vanlige plateomtaler, men Platebunken vil supplere sånn omtrent et par ganger i måneden med en liten omtale av de beste platene vi ellers ikke rekker å skrive selvstendige omtaler av.
2019 har startet forrykende på musikkfronten, i hvert fall i country- og americana-landskapet. Forrige fredag ble det sluppet et firkløver med nye plater som vi anbefaler folk om å sjekke ut nærmere.
The Steel Woods – Old News (Thirty Tigers)
Southern rock er i skuddet som det aldri har vært før. Jeg tror vi må tilbake mellom 40-45 år i tid for å finne en lignende mengde utvalg av gode plater, som det har kommet det siste året. I tillegg er det høy kvalitet på nesten alt som blir gitt ut og Old News fra The Steel Woods er intet unntak. Bandet kommer fra Nashville og Old News er deres andre album. Albumet består av 15 låter, hvorav seks av dem er coverlåter. Mange vil kanskje være litt betenkt med tanke på det, men det er ingen grunn til å bekymre seg.
De resterende ni er originaler, handler mest om døden og låter helt forrykende fra start til slutt, med grundige variasjoner over alle sjangrene som flettes inn i southern musikk. Når coverlåtene i tillegg hedrer en bunke artister som ikke er blant oss lengre, (Haggard, Allman, Petty og van Zandt) og i tillegg gjør det på helt ypperlig sørstatsvis, er det ingen grunn til å klage. Allikevel er det viktigste at man får med seg årets beste låt så langt, “Rock That Says My Name” – som ei krasafaren steinbu på steroider.
“Well, I ain’t afraid of dying ‘cause I know where I’ll go, There I’ll live forever on the streets made of gold”
Alice Wallace – Into The Blue (Rebelle Road Records)
Noen kjenner kanskje til Alice Wallace fra tidligere, Into The Blue er hennes fjerde album og hennes definitive topp i karrieren. California-country har tatt en ny vending med Wallace, det er kraftfullt og vakkert slik bare country kan være, samtidig så hører man tydelig at det er elementer av klassisk stillehavssound langt der inne i miksen. Into The Blue er en blanding av country, folk og blues med innslag av den musikalske arven fra staten hun kommer fra og et album som nok en gang beviser at de sterkeste stemmene alltid tilhører de artistene som setter musikalsk kvalitet på agendaen.
Dette er et album som balanserer på en stram line mellom americana og country, men samtidig er et steinkast unna den råe alt.countryen vi ofte faller så lett for. Allikevel faller man som en stein for låter som “Santa Ana Winds”, “When She Cries” og “Echo Canyon”, alle tre er låter som får fram det beste i både Alice og hennes gnistrende vokal og backingbandet hennes.
Charlie Shafter – When I Was Yours & You Were Mine (self)
Hvis det er et album fra januar 2019 som alle americana og roots interesserte musikkfolk burde ha i minnet i lang tid framover, tror jeg kanskje det er akkurat denne fra Charlie Shafter. Shafter hører til i Lubbock, Texas og bærer videre den sterke musikalske arven fra byen i det nordvestlige Texas. På albumet får han da også hjelp av sin medborger i Lubbock, Josh Abbott, både på vokal og produsentsiden. Et av fjorårets beste musikalske funn, Jamie Lin Wilson, bidrar også med vokal på den utmerkede “Chainsaw”.
Shafter matcher hvem som helst av andre mannlige artister vi har sett dukke opp ut av ingensteds de siste årene. Dette er rett-i-åra rootsy americana av aller beste merke. Det varierer fra mørkt til trist til trøstende og melankolsk, et musikalsk uttrykk han selv mener er resultatet av et nylig samlivsbrudd, parallelt med at han ble far for første gang. Shafter skriver låtene sine selv, og låter som “Billy Creek”, “Thought Too Soon” og “Savannah” bør være gode nok bevis for kvaliteten på låtskrivertalentet til mannen.
“Shake the dirt off your shoes, come on take a seat, knock that chill off your bones”
Flatland Cavalry – Homeland Insecurity (self)
Siden toget allerede står på stasjonen i Lubbock, tar vi oss tid til en til fra samme by. Flatland Cavalry er bandet som fyller alle savn etter ny musikk fra band som Turnpike Troubadors og Wheeler Brothers. Gnistrende god Texas countryrock fra start til slutt av et band som på sitt andre album virker å ha funnet en kjemi og en sound som passer dem perfekt. Cleto Curdero, bandets frontmann og låtskriver, har klekket ut elleve låter som bare vokser seg større og større for hver gang albumet får en runde på spilleren. Sjekk spesielt ut “Come Back Down”, “Years From Now” og “Living By Moonlight”.