Robbie Fulks – Revenge of the Doberman

Det var en lengre periode i 2008 da Robbie Fulks ikke kunne turnére, siden konen Donna spilte i et skuespill og Robbie måtte være familiefar og ta seg av hjem og barn. Når musikere kjeder seg, så lager de gjerne ny musikk. Robbie spilte inn 50 låter, og i februar 2009 slapp han den digitale samlingen 50-vc. Doberman. På mange måter en pionér innen digitale releaser, og den var i mange år tilgjengelig på MP3 via Robbies hjemmeside.

Da de utsøkte perlene Gone Away Backwards og Upland Stories ble sluppet, så var det mange av oss som gjenkjente låter fra den litt demo-pregede 50-vc. Doberman. Låter som “Imogene”, “I’ll Trade You Money For Wine”, “That Where I’m From”, “They Want Me Here” og “Waiting On These New Things To Go” er noen av låtene Robbie hentet frem som passet de nye platene, både melodisk og tematisk.

Den varmeste uken i juli (i Norge), så slapp Robbie perlen Revenge of the Doberman. Vi gikk og ventet på platen han har laget sammen med Linda Gail Lewis, Wild! Wild! Wild! (som jeg lover er en innertier dere ikke hadde sett komme!), og vips så var det 53 låter fra Robbies hånd tilgjengelig på USB (kun USA) og digitalt via Bandcamp.

Og der 50-vc. Doberman var en smule ujevn, så er Revenge of the Doberman så alt annet enn ujevn. Digitalt er platen delt opp i 4 “cder”, men totalt sett er det altså 53 låter, der absolutt alt holder skyhøyt nivå, og det er tildels uforståelig at dette er outtakes fra plater som Gone Away, Upland og Wild! Wild! Wild!.

Jeg har vært gjennom samlingen tre ganger så langt, og finner nye perler hver eneste gang. Det er ikke en eneste fillerlåt, det er ikke noe som havner i kategorien “dette kunne du vel spart deg, Robbie?”. Her er det fantastiske låter på rekke og rad. Alt holder studiokvalitet (der 50-vc. hadde noen litt skranglete versjoner (og obskure coverlåter) – som jo var veldig sjarmerende i seg selv), han har plukket musikere fra aller øverste hylle samt tekster og melodier som holder aller høyeste Robbie Fulks-kvalitet. Robbie Gjersoe, Fats Kaplin, Todd Phillips, Casey McDonough, Kelly Hogan, Nora O’Connor, Shadd Cobb og Chris Scruggs er noen av de utallige musikerne som dukker opp.

Vi får alt fra saftige rockelåter, spanske folketoner, folkemusikk, trad. country og instrumentaler. Alternativ utforsking er det også funnet plass til, og selv om det ikke finnes noen rød tråd her – så funker låtene på merkelig vis som en samling når man tar det for det det er: En av verdens beste samlinger av “overskuddsmateriale”.

Fra den britisk-folkemusikk-inspirerte “Up The Sorrowing Hill” gir plass til den elleville partyrockeren “Linda” som de to første låtene på samlingen så vet vi at vi er i trygge hender.

Og det er vel klinkende klart at vi kommer til å høre disse låtene i andre tapninger på kommende plater. Det vil dessuten skape stor stemning på høstens Norgesturné om folk roper ut låter fra Doberman når Robbie åpner for requests.

Noen av mine favoritter blant de 53 som Robbie har gitt plass på Revenge Of The Doberman, er nevnte elleville “Linda”, den meget fornøyelige “A Writer In Our Midst” viser Robbie som en fantastisk gretten gammel gubbe, den deilige countrysvisken “Calling You Home”, den gnistrende teksten på “All I Could Think Of Was Him”, den monumentale “Moments”, utsøkte “Highway To Kentucky” og den hysteriske countryperlen “It’s All Over But The Lovemaking” – der Kelly Hogan virkelig briljerer som duettpartner – og Shad Cobb gnistrer på fele – mens Brian Wilkies pedal steel er skoleeksempelet på perfeksjonisme.

Hogan er enda mer imponerende på den Jerry Lee Lewis-inspirerte “Round Too Long”, som inspirerer rockefot på selv den stiveste gamle krok. Robbie er en råtass på elgitar på låten, og det er rent ut sagt dritgøy. En av låtene jeg er sikker på at vi kommer til å høre i en annen tapning senere er “Place of Love”. Den har enormt potensiale, men låter – i motsetning til majoriteten på denne platen – ganske uferdig.

Og er det mulig å lage noe like tøft som “Johnson City, Tennessee” ? Gnistrende tekst, og en melodi som klistrer seg i hjernen. Tøysekoppen Robbie slipper seg løs i “I Went To Mississippi (And All I Got Was The Blues), en skikkelig saftig gammel trad-jazz, låt som låter som om det kommer fra et gatehjørne i New Orleans. Irsk folkemusikk finner også plass i “The Old Times Have Made  a Wreck of Our Lives”. En av låtene jeg har gått tilbake til flere ganger er “Old Glories”, rytmen, gitaren og teksten er temmelig altoppslukende, og krever oppmerksomhet.

Gå ikke glipp av perlen “Before the Children” – dette er humoristen Robbie på aller høyeste nivå. Jeg lo meg flett fordervet over arrangementet kombinert med teksten. Robbie crooner med de beste, og blåserekken som mikses med det fete orgelet gjør dette gigantisk og helt utsøkt. Når han i “Wanda June” synger “Dirty Little Wanda June” med et lydbilde som er hentet rett fra 1957 så viser han litt av bredden i sitt eget musikalske univers. Når man likevel er i det humoristiske hjørnet så er “Seventies Jesus” en låt å ta med seg. Fete gitarer, og Robbie som tydeligvis har hatt det moro både i studio og mens han skrev låten. “I Hear The Wine Talking” er litt i samme kategori, der Nora O’Connor og Kelly Hogan bidrar til en potensiell countryklassiker.

Og om du har kommet såpass dypt inn i samlingen og savner litt mer banjo og fele, så kommer “Molly & The Old Man” to the rescue! Stjernebandet vi så backe Robbie på Americanafest for to år siden, med Todd Phillips på ståbass, Alex Hall på trommer, Robbie Gjersoe på gitar og Shad Cobb på fele – og i dette tilfellet også på banjo. Så har de besøk av Nora O’Connor, og du store allverden som dette svinger.

Jeg har allerede fått laget meg en fin liten liste over låter til request-delen av Robbies kommende Norgesturné, og den deilige balladen “Tell It Like It Was” er en av de jeg har på listen. Shad Cobbs fele er helt himmelsk, og gitarplukkingen til Robbie er helt perfekt.

Og har vi noen gang hørt en bedre livsoppsummerende låt enn “I Just Lived A Country Song” ? Om det er så sant alt sammen, det får heller være underordnet. For du store all verden dette er tøft så det holder. Og morsomt. Og sjarmerende så det holder!

Nydelige “When The Wanting is Over” og “This Town, This Town” er nok låter vi  kommer l å høre igjen i en annen tapning, er min spådom. Typiske låter som vil passe på et annet prosjekt.

Refrenget på “What A Way To Die” er et sånt som fester seg på hjernen, og er en gøyal sak.

Det er egentlig litt urettferdig overfor resten av låtene at de ikke er omtalt, men av de 53 utgitte på Revenge of the Doberman, så er ihvertfall den lille gjennomgangen over noen av mine favoritter – ganske kronologisk fra vol 1-4 om du går ut fra Bandcamp-versjonen.

Robbie Fulks har enkelt og greit gitt ut låtmateriale som er så bra at det fint kunne klassifiseres som fem av hans beste LPer (om man deler dem opp med 10-11 låter pr. plate).

Kjøpes altså digitalt på Robbies Bandcamp (delt opp i vol 1-4), og han har lovet å ta med USB-pinner med til de som vil ha fysiske eksemplarer da han kommer tilbake til Norge i månedsskiftet oktober/november. 

…og neste uke slippes den fantastiske Wild! Wild! Wild! som han har laget med Linda Gail Lewis. Gled dere, mens dere stuper ned i denne imponerende samlingen fra vår gode venn Robbie Fulks.