Solen var tilbake med full kraft i Nashville, og da var vi naturligvis klar for en dag med utekonserter. Jetlagget har innhentet oss til fulle, så alle i huset forsov seg så til de grader at vi ikke rakk det planlagte formiddagsshowet klokken 12. Men frykt ikke, turen gikk istedet til The Groove og Bloodshots Backyard Party, som kunne by på blant andre Sarah Shook, Cory Branan og Jon Langford. Gruppen var temmelig delt her, der alle satte pris på hver sine ting. 

Helge har for eksempel utropt Sarah Shook til noe av det stiligste han har sett her borte, og et par Cory Branan fans fra hovedstaden var temmelig fornøyd med settet hans. Selv var jeg så fornøyd med settet til Jon Langford at jeg begikk festivalens største feilvurdering, og valgte vekk en kveld på Basement East der Aaron Lee Tasjan og Brian Wright holdt lekestue (Sjekk video her), til fordel for Cannery for å se blant annet Langfords showcase. Altså, Langfords sett var så absolutt verdt det – han er on FIRE, og leverer nye og gamle låter – krydret med litt Waco Brothers så det riktig synger i veggene. 

Jeg hadde store forhåpninger til Andrew Combs på Mercy Lounge, men han leverte et ganske så kjedelig sett, der tre meget sterke låter ble fulgt opp av temmelig uinspirerte og ensformige låter resten av settet.

Så foruten Langford så var det lite å hente på Cannery i går. Med to hederlige (og vel så det) unntak.

Ryan Matthews leverte et intenst, kraftfullt og utrolig inspirerende sett på High Watt. Til tross for at gitaristen hans ikke fikk lyd i gitaren før nest siste låt, så klarte de å holde trøkket oppe og fokuset på rett sted. 

Kvelden ble så avsluttet med et dundrende sett fra mine helter i Reckless Kelly. De skuffer aldri. Og i går var de virkelig på hugget. Bandet er så tight og samspilt at det er en fryd, og de har et trøkk og en utstråling som få andre i bransjen kan matche. Kjernepublikumet var på plass, og vi fikk nye låter og klassikere om hverandre, “Nobody’s Girl”, “Ragged As The Road”, “Good Luck and True Love”, “Wicked Twistet Road”, “Seven Years in Eire”, “Vancouver” og den nye livekilleren “Radio” var noen av høydepunktene for min del.

I dag er det nye muligheter på festivalens nest siste dag. Morgendagen er bare avslapping og rolige dagshow.  

Forrige artikkelAmericanafest – torsdag, og århundrets rockeshow
Neste artikkelAmericanafest 2017 – lørdag og damenes aften
Rune Letrud
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here