Fra en haug med gigs på The Grand Ole Opry, Nashville, til sin første gig på The Brand New Opry, Gamla i Oslo.
Torsdag 2. februar hadde Gamla i Oslo æren av å få besøk av The Black Lillies, da de gjestet Norge for aller første gang. Dette bandet fra Knoxville, Tennessee ble dannet i 2009 av låtskriver og frontmann Cruz Contreras, og endelig tok Cruz med seg hele bandet til vårt lille hjørne av verden. Årsaken til Europaturen var at albumet «Hard To Please», endelig skulle slippes i Europa. Albumet kom ut allerede i 2015 i Statene.
Så med fire skiver i bagasjen og et rykte som ropte: «Dette bandet MÅ du høre live!», lå alt til rette for en knall kveld på Gamla. Ekstra trivelig var det å se at så mange folk tok turen for å få med seg Black Lillies’ første Norgesbesøk. Jeg tror samtlige var rimelig godt fornøyd ned hva som traff dem denne kvelden.
The Black Lillies er et fyrverkeri av et liveband. De var innom en hel haug med sjangere i løpet av konserten, og landet på noe som kan kalles hardcore americana.
Publikum var med på notene fra første låt, «Two Hearts Down». De gikk fra nærmest akustisk country med deilige harmonier i låta «Whiskey Angel» til Peach Pickin’» som sendte tankene rett inn i The Band sitt musikalske univers. Rundt neste sving dro de i retning av Grateful Dead, og en slags psykedelisk vestkystrock fra 70tallet hvor gitarist Mike Seal virkelig briljerte med sine kunnskaper på låta «Ruby». Vi fikk selvsagt høre fantastiske versjoner av låtene «Smokestack Lady» og «40 Days»
Vokalharmoniene mellom Cruz Contreras og Haley Cole satt som ei kule. Samspillet og øyekontakten som utspilte seg mellom gitarist Mike Seal og trommeslager Bowman Thowsend var en opplevelse i seg selv. The Black Lillies leverte en saftig konsert på Gamla denne torsdagen, og spillegleden som fant sted på scenen, smittet selvfølgelig over på publikum som digga og danset så det sto etter.
Da bandet gikk ned fra scenen, feide applausen fra salen all tvil til side, her måtte det komme ekstranummer. Jeg hadde et stort ønske om å høre en spesiell låt, og når Cruz gikk forbi meg klarte jeg ikke å dy meg. Jeg liker ikke å be om å få høre en coverlåt, men denne gangen bare MÅTTE jeg spørre, og når Cruz passerte meg igjen på vei opp igjen på scenen ga han meg tommel opp. Jeg fikk det jeg ønsket å høre, låta de slo meg i bakken med i Sverige noen dager tidligere, nemlig den gamle glemte låta til Eddie Rabbitt, «Drivin’ My Life Away».
Jeg vet ikke om noen andre på Gamla kjente den igjen, men ja, dette er samme låt som ble en megahit i Norge for Prima Vera, som kalte den «(ååå den jævla) Naboen»
Takk for en knall kveld. Ryktet som var satt ut var helt korrekt. The Black Lillies, MÅ du bare høre live.
Min siste hilsen til Cruz & Co blir rett og slett….
Keep em’ wheels rollin’. Roll em’ down the line, straight back to us!
(Alle foto: Rune Torsteinsen)
Et par dager før i Stockholm: