Så var det oss igjen da, Sam Outlaw. Forrige plate Angeleno var produsert av Ry og Joachim Cooder, og traff oss midt i hjertet da den kom ut i 2015. Fulgt opp av en av de beste konsertene vi fikk oppleve i 2015, som fikk redaktør Eiesland til å utbryte (med rette): “Tonight I saw Sam Outlaw, he’s a professional” i en ekstatisk anmeldelse.

samoutlaw-tenderheartDet er veldig i tiden for artister “over there” å gjenskape seg selv for hver plate, jakte på et uttrykk som bryter litt med forrige plate. Sam Outlaw har valgt å holde seg i sitt eget lydbilde, og i dette tilfellet vil jeg gjerne applaudere det valget. For i prosessen med å finne seg selv som artist så virker Outlaw å ha innsett at det slettes ikke var så ille i den fila der vi finner vestkystrock, Eagles, Byrds, Buffalo Springfield og Gram Parsons. Bakersfield ligger i California, og Outlaw har nok å hente inspirasjon fra.

Tenderheart har enkelt og greit blitt en særdeles vakker plate, der Outlaws stemme er en fryd å lytte til – og melodiene minner oss på bedre tider, den gang du kunne høre skikkelig musikk på radioen. 

I denne sjangeren hvor vi tilbringer mye av vår lyttende tid er det jo egentlig en forutsetning å være litt trist og lei seg, og så skrive om det. Men Outlaw er som han sier “trapped in a hapyp relationship”, er nybakt far og tekstene er naturlig nok et friminutt fra min favorittsjanger “trist mann med kassegitar”. For Sam Outlaw er tilsynelatende en lykkelig og tilfreds herremann. Men med nok på hjertet til å ikke bli kjedelig, enspora eller rett og slett bare teit.

Platen kom ut i påsken, og ble mitt soundtrack hjemme i stuen – der hele familien var stuck med alt som kunne krype og gå av omgangssyke, halsbetennelser og luftveisinnfeksjoner i mils omkrets. En sliten kjerring og to sure unger er ikke akkurat inspirasjonskilde for å lytte til musikk, særlig ikke fra triste menn om triste ting. Så Sam Outlaw timet det hele perfekt for å få full oppmerksomhet fra undertegnende. Jeg lot den gå på repeat stort sett hele påsken, og den fikk både unger til å roe seg ned og undertengnedes mentale helse til å blomstre innimellom tørking av oppkast og forsøk på matlaging.

Spekket som den er av herlige melodier og positive tekster om kjærlighet, livet og venner som virkelig betyr noe, så er platen en oase av deilig musikk som gjør deg glad, og får deg til å smile. Det er klin umulig å ikke la seg drive smilende avgårde sammen med Sam og bandet.

Sam Outlaw Live

Tittelsporet “Tenderheart” er en reinspikka hyllest til Tom Pettys “Free Fallin'”, og er noe av det deiligste jeg har hørt på plate på en evighet. 

Andre favoritter er “Trouble” og ikke minst “Playing Hard To Get (rid of)”, som er en deilig countrysviske med en søt liten vri på den vanlige “she took my truck and left me” oppskriften som markedet flommer over av.

De to åpningslåtene “Everybody’s Looking For Home” og “Bottomless Mimosas” er vel verdt å sjekke ut, de er særdeles gode eksempler på vestkyst-lyden Outlaw virker å ha adoptert som sitt eget. Videoen til “Everybody’s Looking For Home” har alt man trenger for å forstå hvor stolt og lykkelig Outlaw er i øyeblikket…

Svingende “All My Life” er en annen sak som er vel verdt å nevne – der den hopper avgårde over gulvet på en lokal Honky Tonk et sted i Texas. En duett som fint kunne vært å finne på en av Dolly Parton og Port Wagoners klassiske LPer. 

Well I got all my life just to find a wife
And you got yours to find a man
But if you don’t mind, I’d rather spend my time
Growing old together ’til we reach the end

Et spesielt godt eksempel på Outlaws positive blikk på livet er “Dry In The Sun”, der et gledessukk midtveis følges opp av en oppfordring om å la bekymringene få fred for en stund. 

There’s nothing left to do
So just sit back and sigh
Let ’em dry in the sun
Let ’em hang on the line

Platens mest kraftfulle tekst – og mitt høydepunkt når jeg virkelig stupte ned i denne platen heter “Bougainvillea, I think” – der Outlaw blir veldig personlig, og forteller om den eldre damen som var hans nabo i en periode. Han forteller om hvordan de satt på verandaen og snakket om livet, hun fortalte om sitt liv – og han har lagt seg det på minnet. Men han klarer altså ikke huske navnet hennes. 

Så, kjære venner, bruk litt tid på Sam Outlaw og Tenderheart. Stol på oss når vi sier at Sam Outlaw, he’s a professional! Følg på Facebook. Kjøp vinyl hos Big Dipper.

Forrige artikkelThe Black Lillies – live på Gamla, Oslo – 02.02.2017
Neste artikkelJack Stillwater på vestlandsturné
Rune Letrud
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here