Jens Anderssons debutplate byr på moden, velreflektert og velprodusert svensk visepop. Jens og bandet har jobbet intenst med denne platen siden 2015, der personlige opp- og nedturer har satt sitt preg på tekstene og låtene, men mest av alt har reisen utviklet en helstøpt artist og låtskriver som garantert vil treffe både svenske og norske musikkelskere.
Sommeren 2012 var Backyard Barbeque Festival allerede i sitt fjerde år. Min søster hadde i flere år foreslått sin gamle venn Jens Andersson som en av artistene. Siden hun tross alt eide hagen hvor festivalen var arrangert, så ble Jens Andersson Band booket uten at musikalsk ansvarlig hadde hørt bandet. På det tidspunktet var det smått med demoer og YouTube-videoer fra den kanten. Det skal sies at min søster har en utmerket musikksmak, så det var ikke så veldig skummelt som det kan høres ut.
På festivaldagen møtte vi en smilende svenske og hans norske kumpaner, ulastelig antrukket og spilleklare som få. Og de leverte et fyrverkeri av en konsert, som fikk publikum til å hoppe, danse og synge med som best de kunne. To år senere gjentok de suksessen, og spilte en gnistrende konsert under den siste Backyardfestivalen i 2014.
Sommeren 2014 ga bandet også ut sin debut-EP, Springa Ut, som fikk denne skribenten til å gå fra konseptene av glede her på Dust of Daylight. Epen var sommerens soundtrack, og trekkes jevnlig frem når man trenger litt ekstra glede.
Debutplaten er innspilt i Studio Epidemin i Göteborg, med hjelp av Henrik Cederblom og Hasse Asteberg. Den er produsert av Henrik Cederblom og Jens Andersson. Og Martin Schaub (Salem al Fakir, Veronica Maggio, Laleh, Timbuktu m.fl.) har arrangert fem av låtene. Platen er mikset av Åke Linton og mastret av Hans Brookes. Det er ganske så erfarne og velrenommerte folk Jens har i ryggen på denne platen.
Bandet består av Jens Andersson på vokal, gitar og diverse instrumenter. Han er en blant annet en habil saksofonist. Helga Hommedal Blikås på cello og vokal, Karoline Dahl Gullberg på vokal og perkusjon, Steinar Mossige er ny trommis siden jeg hørte dem live, og på bass har de Audun Reithaug.
I et land som har trykket band og artister som Bo Kaspers Orkester, Stefan Sundström, Lisa Nilsson og Lars Winnerbäck til sitt bryst, så vil Jens Andersson ligge i et skjæringspunkt mellom disse – der han kanskje har mest til felles med Bo Kaspers. Det er intelligente og følsomme tekster med dybde og omtanke, og lekne melodier som har det lille ekstra som fester seg i hjernen.
Men mest av alt er det følelsen. Følelsen av at alt blir bra nå. Hele platen har en slags beroligende virkning, der Jens og bandet bare tar deg med på en reise og tar ansvar for at alt ordner seg til slutt. Det er noe så fritt og levende over musikken og denne platen.
I prosessen med å lage denne platen, så opplevde låtskriver Jens Andersson livets største oppturer og nedturer over en periode på tre år. Sønnen ble født på sommeren i 2012 (og sov på et rom rett ved siden av scenen mens den nybakte far stod på scenen på Barbequefestivalen), og Jens opplevde den intense følelsen nye foreldre føler. På høsten mistet han sin søster, bare 42 år gammel. To år senere ble datteren født, og utgjorde en ny følelsesmessig topp i livet, før faren døde av kreft bare kort tid etter.
Og midt i denne berg-og-dalbanen av følelser, så skrev og arrangerte han låtene til den nye platen. Noe som selvsagt også har påvirket tekstene på Stort Glas av Kärlek.
Platens sterkeste, vakreste og viktigste spor er i så måte “Första sommaren utan dig”, der Jens utforsker følelsene som naturlig nok tok form helt i bunnen av berg-og-dalbanen i denne perioden. Denne følelsen av at verden rundt går videre uten å merke de som har stoppet opp, der de står på sidenlinjen og sørger – mens verden forøvrig tusler avgårde på vanlig vis.
Han beskriver det så perfekt i åpningen av låten, og beskriver en vakker sommerdag, med lekende og leende barn, mennesker som bader og smiler, før han sier
Livet är så härligt,
men det angår inte mig.
För det är första sommaren utan dig
Det er hjerteskjærende vakkert, og alle som har mistet en kjær vet akkurat hva han snakker om og beskriver. Denne smerten, der man bare til tider blir eitrende forbannet på verden som bare hopper og spretter avgårde uten å merke noe som helst, og mest av alt vil rope “kan dere ikke SE hvor vondt det gjør?”.
Stort Glas Av Kärlek er likevel absolutt alt annet enn en mørk og trist plate. Den er spekket av glede, kjærlighet og humor og håp for fremtiden. Tittelsporet er en sommerklassiker waiting to happen, og svirrer rundt i svenske trädgårder, med humlesurr og varme solstråler.
“Min gröna soffa i velour” har utviklet seg fra morosangen vi hørte i 2012, og har blitt en elegant liten fundering over livet før barn og ansvar. Forfallet foran reality-seriene på tven når toppen når pizzabudet går helt inn i stuen og leverer pizzaen direkte i sofaen.
Bandet får virkelig presentere seg på “Stanna Kvar”, der rytmeseksjonen briljerer – og særlig bassist Reithaug gir låten dybde. Helga Hommedal Blikås dominerer på cello, og er det viktigste elementet i lydbildet.
“Jag har bare bestämt mig” er et annet eksempel på deilig bassarbeide fra Reithaug, der Andersson utforsker dette med tiltrekning. Det er mange år siden låten ble skrevet, men har fått ekstra dybde og relevanse i disse Tinder-tider, der egen markdesføring og påfølgende kvalitetssjekk av potensielle partnere har blitt minst like viktig som faktisk tiltrekning.
Singelen “Väntar på kärleken” er den eneste låten jeg ikke klarer å bli komfortabel med. Et cover av Aviciis “Waiting for love”. Den føles overflødig, og passer ikke inn melodisk eller arrangementsmessig.
Da har jeg blitt desto mye mer glad i “Vi skulle ha gjort det”, hvor Jens utforsker tanken på at “Hvorfor gjorde jeg ikke…. ”
Det eneste jeg har å utsette på platen er at jeg savner et snev av den lekne fandenivoldskheten jeg den gang falt for ved Jens Andersson Band i 2012. Jeg håper det er produksjonen som har polert vekk noen av de røffe kantene, og at Jens ikke har blitt for voksen til å leke. Men det blir mer en personlig refleksjon, for i bunnen av bakken står Jens, bandet og Stort Glas av Kärlek fjellstøtt som debutplate, og de både bør og skal være stolte av et særdeles vellykket produkt.
Så, kjære venner, gjør dere kjent med Jens Andersson først som sist, for dette bandet kommer vi garantert til å høre mer fra. Jeg har sjelden hørt maken til potensiale til å breddemessig nå ut med musikken sin.
I disse dager spikres vårens Norgesturné, følg bandet på Facebook og sjekk turnélisten på hjemmesiden for info.
Kjøpes på CD/Vinyl hos Jens Andersson. Streames der streaming bedrives.
[…] Andersson slapp den utsøkte Et lite glas av kärlek i fjor, og hadde planer om å følge opp ganske så kjapt med plate nummer to. Nå viser det […]
[…] Andersson slapp den utsøkte debutplaten Et stort glas av kärlek i februar, og det er på tide å trekke den frem igjen nå som solen av og til titter innom oss her […]