“Finne meg sjæl”, sang Fåvangfødte Finn Kalvik allerede i 1968. Da hadde han forlengst forlatt Fåvang til fordel for Oslo. I 1993 sang han “Jeg har finni meg sjæl”. Uten at dette medførte å flytte tilbake til Fåvang.
Asbjørn Ribe vokste opp på Birkeland et lite stykke utenfor Kristiansand. Han flyttet også til Oslo, og i jakten på å finne seg sjæl som artist var han innom både Jim Stärk og Number Seven Deli. Med et navn som Asbjørn Ornand Altenburg Reme Ribe, så har han forsøkt seg frem som både Ornand Altenburg og Asbjørn Ribe. Og det er under navnet Asbjørn Ribe så absolutt har finni seg sjæl. Først gjennom “debuten” Ornand vet hvordan, dernest den aldeles utsøkte 1400 Ski, og nå med den tredje Asbjørn Ribe-platen En glad mann. Uten å flytte hverken hjem til Birkeland eller for den saks skyld til rockebygda Fåvang, men derimot til Ski.
Vi merker oss at coveret antyder at konseptet Asbjørn Ribe og De er lagt på hyllen, og at det nå er Asbjørn Ribe som står igjen i ovarennet og ser mot hoppkanten helt alene. Han har fortsatt hjelp av dyktige folk som Rune Berg (gitarer), Olaf Olafsen (trommer) og Bjørn Holm (bass) – samt folk som Venke Knutsson, Jonas Alaska og Thom Hell på diverse koring. Men det er på alle måter Asbjørn Ornand Altenburg Reme Ribe, hans tangenter og tekster som er hovedperson på denne platen.
Grunnen til at jeg trekker “Finne seg sjæl”-analogien, er i stor grad på grunn av tekstene til Asbjørn Ribe. På 1400 Ski fant vi en rekke personlige tekster fra Ribe, der hyllesten til hjemstedet “Birkeland” var i en særstilling.
På En glad mann kommer vi enda tettere på Ribe, og ikke bare synger han om en glad mann, men han høres ut som en glad mann også. Han deler tanker og historier fra livet sitt, og det er en personlig Asbjørn Ribe som som står fjellstøtt nederst i bakken når svevet er over. Til tross for tekster om usikkerhet og forhold som ikke gikk helt opp, så høres han tilfreds ut i sitt eget musikalske univers. De største eksperimentene er inntil videre unnagjort, og han har funnet en retning som stemmer akkurat nå.
Lydmessig har han strippet vekk litt, og lagt fokuset enda mer over på tangentene. Det siste året har han turnért solo med et elektrisk Wurlitzer piano, og det virker også å ha en stor plass på platen. Det er mye mer Asbjørn Ribe, og naturlig nok mindre “og De”.
Om vi trekker frem Finn Kalviks debut igjen, så er en av mine favoritter på platen “Blomstre sent”, der Ribe går i dybden på seg selv i ekte “Finne meg sjæl”-vis, og foretar en form for selvransakelse som ikke nødvendigvis gir noe konkret svar, men gjerne gir flere spørsmål enn svar. Vi har vel alle vært der…
“Kabalen” kjenner de fleste, etter tung radiorotasjon – og hans evne til å bruke analogier til å sette ord på tanker og følelser vi alle har kjent på uten å kunne konkretisere det i ord og toner er vemodig vakkert. Forholdet holdt nesten… men ikke helt. Det manglet noen kort på at kabalen skulle gå opp. “Er det lov å gi opp snart? Kabalen går ikke opp…”
De fleste kjenner vel ettehvert min aversjon mot blåsere i popmusikk. Men når det gjøres riktig så er det enormt. “Må vi gå så fort” slenger meg brutalt tilbake til ungdomstiden og fester på lokalet, der siste dans er på gang.
Bandet spiller “Wonderful tonight”, og de som ikke fant noen å danse med henger langs veggene. Jeg overtolker selvsagt, men stemningen i låten gir meg en følelse av at Ribe har tatt alle disse følelsene, lagt til en dæsj “Wonderful Tonight”, noen takter “Whiter Shade of Pale” og et band som har akkurat den seige følelsen av siste dans, like før de skal pakke ned og gå hjem.
Jeg nevnte hvordan Ribe høres tilfreds ut, til tross for tekstene som tar utgangspunkt i tyngre tanker. Lytt til “Ødelagt i hjertet”, så skjønner dere hva jeg mener. Det er temmelig imponerende å få en slik tekst til å fremstå som en lett, lekende og sprudlende låt som høres ut som om den kommer fra hestekarusellen på tivoli.
Når han i tillegg klarer å lage en tøff OG tander låt som kretser rundt ordet “Idiot”, så ser vi virkelig hvilken styrke Ribe har som tekstforfatter. Melodien lager en ramme rundt selvkorreksen, og demonstrerer på utsøkt vis følelser som går i kraftige bølger, og hvordan de samme følelsene nok har frembrakt selvinnsikten “Jeg er en idiot”.
En glad mann er en plate du blir mer glad i for hver gang du spiller den. Det er den perfekte høstplaten for høsten 2015. Gjør deg selv en tjeneste, la Asbjørn Ribe og En glad mann holde deg med selskap gjennom de mørke månedene vi har foran oss.
Asbjørn Ribe er på releaseturné, og kan høres følgende steder de nærmeste ukene:
29/10 – Logen Bar, Bergen
30/10 – Festiviteten, Haugesund
4/11 – Parkteateret, Oslo
