Tidlig fredag morgen 19. juni sitter tre amerikanske musikanter og venter i sofaen på hotellet i Kristiansand. Humøret er upåklagelig til tross for at en av de fortsatt er halvblind, men burde det ikke vært FIRE musikanter?
Der er turnésjef Stian iallefall – iferd med å vekke syvsover Bob som skyldte på vekkeklokkesabotasje for å ikke ha kommet seg ut av senga i tide.
Etter at Bob har fått skjønnhetssøvnen avbrutt er det bare å få turnébilene på veien og gi gass!
Første stopp er sykehuset i Arendal hvor de skal undersøke øyet til Jeff.
Jeff følger etter Stian innover i korridorene på jakt etter øyespesialisten.
Det ventes mens Jeff og Stian er inne hos øyespesialisten. Rich har handlet bilblad i kiosken.
Etter at jeg har fått meg en liten joggetur for å hente solbrillene til Jeff – sollys er ikke så gunstig for pupiller så store som tinntallerkner etter en solid dose øyedråper, slipper han ut i samme tilstand som han kom inn. Fortsatt for mye blod inni øyet til at det er mulig å se noe selv med alskens duppedingser i arsenalet til øyelegen. Jeff hadde sett for seg en bunke tusenlapper fly avsted men når skarve 300 spenn er sluttsummen for spesialistundersøkelsen er han en blid gutt til tross for redusert syn. Bare å sette kursen for Fredrikstad!
Ikke alltid lett å få kontakt med lederbilen, men etter mange “Eddie, jeg må tisse!” utbrudd fra Jeff og Rich fikk jeg omsider Stian til å ta telefonen og gå med på en liten sving innom en rasteplass for en piss stop.
Venting på ferje fra Horten til Moss. Kjedelig syntes Rich som ikke drøyde lenge med å ytre følgende ord “I’m bored!”.
Omsider kom båten sigende mot havn.
Vel inne på båten satte vi fra oss bilene og kom oss opp på dekk.
Etter litt feilnavigering fant vi omsider frem til Nøysom Gård i Fredrikstad hvor også et reporterteam fra Aftenpostens A-magasinet dukket opp for å lage norgesvennreportasje.
Jeff snakket varmt om norsk helsevesen etter morgenens sykehusbesøk og reporteren skriblet ivrig ivei.
Stian svingte øksa for å få nok lys i merchboden!
Arrangørene bød på Biff Stroganoff til middag og vår gode venn Ylva holdt oss med selskap.
Til ære for dokumentarist Eddie viser Bob hvordan han rev håndtaket av bildøra kvelden før.
På hotellet får vi omsider sjekket inn etter litt frem og tilbake med å finne reservasjonen. Parkeringsplasser er det verre med i regi av hotellet, så jeg finner et sted å sette bilen hvor det forhåpentligvis ikke vanker bot før vi skal tilbake til gården for å spille for et uvisst antall publikummere.
Det viser seg at en nesten på sparket konsert i Fredrikstad med minimalt med promotering og hard konkurranse fra Tons of Rock i Halden blir som fryktet hva antall publikummere angår. Men selv for et glissent publikum gir gutta jernet på scenen. Fryktelig synd at scenen på Stangholmen i Risør ikke ble klar i tide så konserten måtte ombookes til Fredrikstad, og at det var på turnéens desidert dårligst besøkte konsert at pressen dukket opp. Men det er ikke alt man rår over, og jeg fikk iallefall en kveld med fanhatten på og litt mindre fokus på å dokumentere (ergo fikk jeg ikke med meg at det ene videokameraet sa takk for seg lenge før konserten var over – nok et poeng til sabotasjespøkelset der).
Litt trengsel rundt merchbordet ble det likevel, og damen på bildet er den mest energiske konsertgjenger jeg noengang har sett – Bob & co var mildt sagt overrasket over at hun holdt hele kvelden slik hun hoppet og danset.
Jeff har skrevet en låt som heter “I Don’t Wear Hats”, men esker er visst akseptabel hodepryd.
Etter nedrigg var det en kort biltur til hotellet for å lempe av musikere og utstyr før Stian og jeg dro avsted for å finne et sted å parkere bilene. Jeg fikk lirket Juken inn på den siste trange plassen på det eneste åpne parkeringshuset, mens Stian etterhvert fant en plass under åpen himmel. Neste dag stod hovedstaden på turnékartet og det kan du lese om når jeg får somlet meg til å skrive neste bloggisode!
