Som de fleste musikknerder har jeg favorittband og favorittartister, i forskjellige sjangre og fra forskjellige epoker. Min store favoritt er Tom Waits, favorittband gjennom tidene er The Replacements, Radio Birman og The Saints er australske pønkehelter, The Stooges og MC5 er Michigans tøffeste, The Beatles tidenes Liverpool-band, osv. Skjønner poenget?
Mitt store favorittband på 2000-tallet, uansett sjanger og geografisk tilhørighet, er og blir Reigning Sound. Jeg er så stor fan av bandet, og Greg Cartwright i særdeleshet, at det tenderer til å være barnslig. Men, fyren lager låter og fremfører dem på et vis som treffer meg hjemme 100%, og har alltid gjort det, siden den spede begynnelse i bandet Compulsive Gamblers, via Oblivians, og til dagens helteband Reigning Sound. Det virker dessuten som om han aldri har tenkt å gi seg med det, for fjorårets album, «Shattered», gikk selvsagt rett til topps på min uhøytidelige men livsviktige kåring av årets album.
Reigning Sound er kraftig påvirket av 50- og 60-tallets soul og rock’n’roll, noe som er naturlig med tanke på at Cartwright er en bortimot manisk samler av gamle og lite tilgjengelige singler, og at han nærmest er å regne som en professor på tematikken. Det faktum at årets utgave av bandet består av musikere som er svært bevandret i soul-kretser, samt at Greg på fjorårets album virkelig gikk inn for å forsøke og forstå mye av det kompliserte som følger i farvannet av mann møter kvinne, har gjort at pendelen har vandret noe fra pønkesiden mot soulsiden av det musikalske landskapet. Allikevel er dette skitten, fuzzbefengt, garasjeaktig og energisk. Som alltid med Greg.
Skal du lytte deg opp på bandet før søndagens konsert så er det bare å ta for seg debuten «Break Up Break Down» fra 2001, følge opp med min personlige favoritt «Time Bomb High School» som kom året etter, nilytte til «Too Much Guitar» fra 2004, eie skive som er mange kritikeres sin favoritt, spille gjennom vakre og heftige «Love and Curses» fra 2009, og avslytte med minst fem runder av fjorårets mesterverk «Shattered». Er ikke det nok så anbefales en samlet katalog med Compulsive Gamblers og Oblivians, samt den deilige «Strychnine Dandelion» (2010) han ga ut sammen med Coco Hames under navnet The Parting Gifts.
Billetter på Billettservice. Johnny vil også levere anmeldelse og intervju med Reigning Sound i etterkant av konserten, så følg med på Dust of Daylight!
Her en smakebit på hva vi har i vente på søndag. «Never Coming Home» fra sisteskiva, innspilt live i WFUV-studioet i fjor. Hah!
[youtube]https://www.youtube.com/watch?v=EUAfPRh1st0[/youtube]
