Kalenderen viser lørdag 13 juni, og selv døgnville amerikanere er oppe før klokken har blitt ettermiddag.
Det er tid for å forlate det trygge HQ Omland og la den ordentlige turnéreisen begynne. Kofferter, instrumenter og kameraer dynges i en stor haug og lastes inn i bilen når OJ fra Rjukan Rock svinger inn på tunet i Skien.
Under et lite stopp i Skien sentrum for å kjøpe gitarbag til Jeffs nye Nebelung finner Rich sin drømmegitar.
Bob treffer på dama til Finn Bjelke som var med på “Suspicious Minds” kvelden før på Sitt Ned.
Pat måtte en tur innom perkusjonsavdelingen.
Og Jeff fikk kjøpt gitarbagen han trengte.
Turen bar ut av Skien i retning Rjukan, og underveis ble det både historietime og stopp ved et minnesmerke knyttet til kampen om tungtvannet.
Hardt arbeid å være crew, man må til og med ta jobben med å gi seg selv kaninører! Bob er i det mer seriøse hjørnet mens han skuer over stedet der skipet lastet med tungtvann ble senket.
Fremme i Rjukan blir det en liten svipptur innom backstagehuset (langt unna scenen) for en matbit og her treffer vi også våre venner Julie og Sten som har tatt turen for å få med seg konserten denne kvelden.
Besøk på tungtvannsfabrikken er neste på programmet, og gutta er kjappe til å takke nei til å kjøres de 700 metrene og tar bena fatt – og joda, de angrer seg litt underveis i den lange oppoverbakken men holder ut. Før den lange bakkeklatringen starter går vi over en bro hvor det hoppes strikk – den typen du ikke får meg til å prøve!
Rich derimot har veldig lyst til å feste strikken rundt anklene og kaste seg utfor broa – hva er det egentlig med bassister? Jeg sier han ikke får lov av turnésjefen og sørger for at han ikke strikker av på veien over broa.
Etter besøket på den gamle fabrikken tenkes det frem et navn for turnéen – The Sabo-Tour, noe som jo passer ganske godt med diverse hendelser tidligere i uka. Og enda mer passende skal det bli før konsertstart.
Middag må turnérende musikere ha, og en lett nervøs duo i form av Omland & Porter gruer seg litt til taubaneferden opp fjellsiden til restauranten.
Alle overlever og etter litt fotografering av utsikt og musikere i skjønn forening benkes vi rundt bordet.
Det er tilløp til skandale når det berettes at det ikke finnes kald øl! Løfter om vin letter stemningen og skal vise seg å få ringvirkninger for matvalget til bandets gitarist. Jeff skimter nemlig en fristende flaske rødvin i hylla bak disken og gleder seg til å nyte den sammen med ørreten han har valgt fra de tre rettene på menyen (hamburger og kylling er de to andre valgene). Men det kan han bare glemme, for vår kvinnelige kelner fra Romania har bestemte meninger om hva som passer med rødvin. På litt gebrokken Norwenglish forklarer hun Jeff at hun skal ordne noe som passer til vinen, og etterhvert ankommer hun med en kjøttrett som ikke var et valg på bandmenyen, og Jeff må innrømme at damen hadde rett når hun bestemte hva han skulle spise. Etter maten er det fotografering utenfor restauranten før vi drar i retning hotellet og slapper av litt før konserten.
Det er bestemt at det kun blir linecheck for å kunne komme i gang kjapt og spille litt lenger enn de tilmålte 90 minuttene festivalen har satt av til bandet. Vi ankommer festivalområdet og etter å ha funnet noen til å åpne gjerdet for oss får vi kjørt inn ved backstageteltet. Og så var det sabotasjetid…for trommis Pat Tomek kommer ruslende inn i teltet og undrer om noen har satt bagen med trommestikker. Leting viser seg at de ikke har kommet seg med da vi pakket bilen i Skien…og så kommer turnésjefen med nok et problem, nøkkelen til pengeskrinet henger på Monster Movie bilnøkkelen, også den i Skien. Rich og jeg tar på oss jobben som skapsprengere og snart er tilgangen til vekslepenger for merchbordet gjenopprettet!
Showstart nærmer seg og jeg har klinket opp et kamera på scenen et ved miksebordet, fått et par kabler med lyd fra nevnte miksebord og setter så opp det kameraet jeg har tenkt å operere manuelt. Da serru, slår sabotøren til igjen…for batteriet som lyste grønt og fint i laderen defineres som tomt for strøm av kameraet. Woohoo! Så da blir det en kjapp sprint for å hente kamerabagen og slenge opp et litt dårligere kamera som iallefall fungerer. Det skal mer til for å stoppe Eddies dokumaskin enn litt småsabotasje!
Det er en kald kveld med noe glissent oppmøte og litt for mange velger å henge i det oppvarmede ølteltet, men The Rainmakers gir jernet fra start og det er god stemning og dansing ute på plenen foran den store scenen selv om den norske sommeren ikke er helt samarbeidsvillig.
Lysriggen er av det proffe slaget, og sammen med en lydmann som kan det han driver med er det en fryd for både øyne og ører. Gjengen fra Kansas City koser seg på scenen med knallgod monitorlyd og sjefsregnmaker Bob blir så revet med at han kjører håndtromming på scenegulvet! Og lurte du på hvordan Pat fikk lyd i trommene så rappet vi noen trommestikker fra Seigmenn.
Etter showet tar flere genrasjoner Omland seg av bølgen av kjøpehungrige fans, og det er jaggu moro når helt nyvervede fans som aldri har hørt om The Rainmakers før ramler ekstatiske inn ved merchbordet og kjøper hele backkatalogen! Nesten så man får litt tro på fremtiden gitt!
Fornøyde musikanter etter giget!
Hotell og litt for lite søvn avsluttet nok en dag på veien med verdens hyggeligste gjeng med fabelaktige rockemusikanter!
Og joda, neste dag skulle by på nye utfordringer når The Sabo-Tour rullet i retning Langfjæran i Trøndelag. Følg med i neste bloggisode av På veien med The Rainmakers!
