Singer/Songwriter Drew Kennedy har gitt ut et hendelig uhell. En ivrig lydtekniker sørget for at en meget inspirert konsert nå er utgitt i sin helhet på platen Sad Songs Played Happily. Det var en fredag kveld i League City i Texas. Kennedy spilte det som falt ham inn, publikum var særdeles velvillige, han fortalte et knippe gode historier – og spilte et enda større knippe strålende låter. Etter konserten snakket han med lydteknikeren, og mente det var dumt han ikke hadde teipet konserten – for den føltes veldig bra. Teknikerne røper at han har teipet hele showet, og dermed er det bare én ting å gjøre. Gi ut liveplate!
Drew Kennedy har som så mange av oss brukt tid og krefter på å samle bootlegs den gang internett var for treigt til store nedlastinger. Lister på email frem og tilbake, og konserter på cd i posten. Samlere av bootlegs verdsetter gjerne liveopptak på en litt mer nerdete måte enn andre. Jeg er ufattelig glad i liveopptak, og har noen tusen opptak av mine favorittartister samlet opp. Det å høre en unik kveld, der alt stemte – og akkurat DEN låten blir spilt, låten som ikke finnes på plate – var helt spesielt. I disse YouTube-tider så er jo denne magien borte, da alt finnes i hoppete iPhone opptak, med dårlig lyd og filmet med en stående telefon. Men det tar ingenting vekk fra dette opptaket. Det er
Kennedy sier selv at han ville gjort et par ting litt annerledes hvis han hadde planlagt dette. Kanskje hatt en settliste, og i hvertfall mikket opp publikum og gitaren sin. Det eneste som er negativt på platen er at publikum bare høres gjennom hans vokalmikrofon, og det blir litt for tynt for oss som setter pris på gode publikumsopptak.
Men la ikke det stoppe deg. På NOEN som helst slags måte.
For dette er en virkelig godbit. Dobbel CD, med 18 låter fra alle av Kennedys plater. Og så er vi jo der igjen, der jeg skal snakke om stemmen til Drew Kennedy. For meg så er han en av denne sjangerens absolutt beste og mest uttrykksfulle vokalister. Det ligger noe ekte og meningsfullt bak hver eneste fraséring, og det er selvsagt ingen ulempe at låtene hans virkelig er imponerende gode.
Mellom låtene er det, som seg hør og bør, små historier fra veien eller fortellinger om hvordan låten ble til. Vi kjenner jo til Drew Kennedys bok “Fresh Water In The Salton Sea“, og vet at historiefortelling, det er noe han kan. Det er en kunst å formidle, og den kunstarten gjør Drew Kennedy så elegant at det føles som en selvfølge. Noe enkelt som hvem som helst kunne gjort. Men å holde et publikum fjetret i halvannen time er ingen enkel sak, derfor er dokumentasjoner som dette så deilig å høre. For her har han tilhørerne i sin hule hånd fra første øyeblikk, og kommunikasjonen flyter uanstrengt.
Kennedy velger låter etterhvert som konserten skrider frem, han opererer stort sett uten settliste – og velger låtene som føles riktige der og da. Utvalget er det ingenting å si på. Blant de 18 låtene finner vi stort sett alle hans beste låter, samt et par han sjelden spiller. Så både det vi forventer, og i tillegg noen godbiter.
Høydepunktene er mange, men mine favoritter er nok åpningskvartetten “Good Carpentry”, “Stars In California”, “Age And Color” og “War With Myself”. Ellers får vi snop som “Love On The Highway”, “Rose of Jericho” og ikke minst “The Last Waltz”. Historien bak låten “Sleeping Alone” er også herlig, det samme er jo låten. Historien han forteller om videoinspillingen av “Stars In California” er også fornøyelig så det holder.
Kjøp platen hos Drew Kennedy (nettbutikken hans er ikke satt opp for å takle Europa, så send ham en mail og hils fra meg – så er plata i posten på en knapp uke), eller lytt på Spotify.
