Bergen viste seg fra sin aller beste side når vi krøp inn mørket i Magic Mirrors, som Lindi Ortega døpte “Sirkusteltet”. Solen, kombinert med det veldig tidlige tidspunktet, var nok noe av årsaken til at det var temmelig glissent i Magic Mirrors ved konsertstart. Det endret seg heldigvis raskt, for det som for meg personlig var festivalens hovedbooking fortjente all oppmerksomhet hun kunne få.
Etterhvert fyltes teltet opp, og både Austingjengen, Oddagjengen, Johannas Vision og en rekke andre Americana og countryfrelste visste hvor dagens godbit var å finne.
Frk. Ortega stilte i sine legendariske, og om jeg skal få si det selv, usedvanlig kledelige knallrøde cowboyboots, og et svart ballerinaskjørt. Sammen med gitarist Champagne James Robertson så hadde de kjørt fra Danmark to dager før, for å gjøre én konsert i Norge i sommer. Heldigvis.
Utstrålingen til vant henne garantert et knippe nye fans. Stemmen vant nok enda fler. For som hun levérte. Vel er platene gode, men live var hun et mørkt lite fyrverkeri, der hun sang om brudd, utro mannfolk og nekrofili om hverandre. Ispedd litt kjærlighet, en blueslåt og en Bee Gees cover, så fikk vi så det monnet. Hun spilte låter fra hele karrieren, og flere favoritter fra både Cigarettes & Truckstop, og den utsøkte Tin Star fant sitt publikum. Etter konserten stilte hun villig vekk opp til bildetaging og klemming og som hun sa “whatever floats your boat”. Og er det noe man har greie på her i Bergen, et pinglete steinkast fra Vågen, så er det båter…
Vi gleder oss allerede til å se Lindi tilbake i Bergen på et senere tidspunkt, med fullt band. Og på en mørk klubb som kler låtene hennes enda bedre.
