Dust of Daylight Live kunne by bergensere og alle andre som befant seg i Bergen torsdag 17. oktober på en real godbit fra singer/songwriter verden. Nok en gang fikk Logen Bar gleden av å huse storfint besøk fra andre siden av Atlanteren. Denne gangen var det Rod Picott fra New Hampshire/Nashville som fikk boltre seg i låtkatalogen sin.
Picott er født i New Hampshire, men flyttet tidlig i barndommen til Maine der han møtte Slaid Cleaves som han har skrevet utallige låter sammen med. Picott kom til Nashville i 1994 og startet på en karriere som artist og låtskriver der, en karriere som har resultert i litt over håndfull album fylt med kvalitetslåter og utgitt på egenhånd. Picott sine låter har blitt spilt inn av kjente artister som Ray Wylie Hubbard, Slaid Cleaves og Fred Eaglesmith. Han har tidligere samarbeidet med Amanda Shires i flere år, og de to har også gitt et album sammen, Sew Your Heart With Wires.
Rod Picott kaller showet sitt «The Rod Picott Circus of Misery and Heartbreak – all sad songs right in a row». Og det kan han gjøre med rette, de fleste låtene hans handler om hardt arbeid som sveising eller tunge dager med arbeidsledighet, skilsmisser og ellers annen elendighet. Picott er helt klar på at det er slike sanger han lager og advarte oss tidlig om hvordan dette ville høres ut, allikevel klarte han å presentere hele showet sitt på en svært humoristisk og underholdende måte. I pausene mellom låtene, når Picott fortalte sine små historier, var det helt stille blant publikum i Logen Bar, bortsett fra når alle lo av vitsene hans. Picott klarte på et mesterlig vis å holde publikum engasjert og interessert absolutt hele tiden.
Det skal sies at Dust of Daylight Live har vært bortskjemt med Bergens beste og mest veloppdragne publikum siden vi startet å arrangere konserter. Selvsagt hjelper det med artister som kan å engasjere, men publikums rolle skal ikke undervuderes. Artistene vi booker fordrer gjerne at de som er tilstede faktisk er interessert i å lytte til gode tekster, og vi har altså vært heldige finne et lyttende publikum som i tillegg gir disse artistene en meget hyggelig mottagelse i Bergen.
Picott startet konserten sin med «Welding Burns» fra albumet av samme navn, som var Dust of Daylights første alvorlige møte med denne låtskriveren. Og når han etter låten følger opp med kommentaren «If you woke up this morning and you said to yourself; «god damn it , it’s a long time since I heard some songs about welding, unemployment and divorce, you’re at the right show!», så var det temmelig klart for alle hvilken retning vi beveget oss i. Andre låt ut var «Rust Belt Fields», nok en kanonlåt fra platen Welding Burns. Begge låtene er skrevet sammen med barndomskompis Slaid Cleaves, og begge har spilt dem inn og gitt dem ut. Med all respekt overfor både Hr. Cleaves og hans fans – så er det Picotts versjoner som er mine favoritter. Han har levd disse låtene, mens Cleaves bare fremfører dem.
Jeg har sett et uttall videoer med Hr. Picott på YouTube, men det som ikke vises i disse videoene er hvor utrolig morsom han er, og hvor dyktig han er på å fange sitt publikum med små historier mellom låtene. Det var det som virkelig overrasket meg mest, og som virkelig gjorde konserten for min del. At Picott er en god gammeldags real fyr (norsk uttale, ikke engelsk) er som alltid et positivt element, og det var ikke vanskelig å merke gjennom Picotts opptreden.
Andre høydepunkter var naturlig nok gladsangen hans; «Angels & Acrobats» fra platen Stray Dogs, låten «Gettin’ To Me» som han skrev sammen med Fred Eaglesmith – komplett med historien om den gangen Eaglesmith falt ut av bilen hans pga. en defekt dør, «Stray Dogs» fra platen av samme navn samt låtene fra den nye platen Hang Your Hopes On A Crooked Nail.
