I går kveld spilte Lee Bains & The Glory Fires i Fort Worth i Texas. Eller mer korrekt, Lee Bains & The Glory Fires forsøkte å spille i Fort Worth.
Bandet, som er på turné sammen med Austin Lucas, skulle spille på The Live Oak, og var godt i gang med settet sitt når lydmannen og eier av baren kuttet scenelyden, dro for sceneteppet og til slutt kuttet strømmen til scenen.
Forklaringen var “Dere spiller for høyt, og forstyrrer middagsgjestene”. I ettertid har dette eskalert til en veritabel ordkrig mellom Lee Bains fans, lydtekniker på The Live Oak: Cal Quinn og The Live Oaks støttespillere.
Lydtekniker Quinn hevder at lydsjekken gikk som normalt (selv om han vanligvis ikke gir lydsjekk til oppvarmingsband?), men at han i samråd med Lee måtte dempe forsterkeren hans på scenen ved hjelp av litt isopor og en striesekk. Lee Bains var nok ikke helt fornøyd med resultatet av dempingen, og hadde fjernet denne før konserten startet.
Deretter reagerte bandet kraftig når lydtekniker Quinn entret scenen midt i en låt for å montére på igjen lyddempingen. Lydteknikeren har så fortsatt å forsøke å få dem til å dempe seg, og til slutt kuttet han lyden til PA-anlegget. Eieren av The Live Oak dro for sceneteppet, og to av Lee Bains’ fans (hvorav den ene var hans bror) hoppet opp og holdt sceneteppet åpent slik at Lee fortsatt kunne spille.
Blodfan Hunter Johnson var en av de som holdt sceneteppet, og uttaler til al.com:
“Holding that curtain open for those 30-45 seconds was the most rock and roll experience I’ll ever feel,” Johnson said. “I’ll never be in a band or anything, but that was probably the most rock and roll thing I’ll ever do.”
Til slutt kuttet eieren strømmen til scenen. I samråd med managementet så valgte Austin Lucas og hans band å støtte Lee Bains ved å selv nekte å spille. Lucas spilte seinere et akustisk sett for sine fans utenfor spillestedet.
Flere av de som var tilstede fikk pengene tilbake fra The Live Oak, og ga disse direkte til Lee Bains & The Glory Fires, som naturlig nok ikke fikk betalt for spillejobben.
En sak har normalt flere sider, og her har nok alle varierende del av skyld i at situasjonen eskalerte.
Utgangspunktet var helt feil. Bandet var booket via bookingbyrået Spune fra Nashville. Et bookingbyrå som tydeligvis ikke står så høyt i kurs på The Live Oak, da de allerede før konserten hadde besluttet å ikke samarbeide med dem mer – men “lot konserten gå av stabelen av respekt for artistene”. Til Lee Bains hadde utestedet allerede før konserten uttalt at “de ikke likte bookingagenten”, og Lee uttalte at stemningen var litt rar allerede før de gikk på scenen.
Og når man booker det som er et av tidens råeste og heftigste rockeband, til en klubb hvor det er middagsgjester som sitter og spiser i naborommet, så har hverken bookingagenten eller klubben gjort jobben sin. Lee Bains fikk så beskjed om at de hadde vært lite respektfulle overfor lydteknikeren og ikke minst The Live Oak, ved å nekte å følge stedets regler (som det ikke var opplyst om hverken i kontrakt eller noe sted backstage)
Lee Bains spilte i Bergen under Bergenfest, og levérte et gnistrende og ikke minst høyt sett. Men dette er allment kjent. Lee Bains & Glory Fires spilte over hele landet, OG i Sverige – og har gjort hundrevis av spillejobber i USA det siste året – uten at noe lignende har skjedd noe sted.
Både undertegnede og medredaktør Jan Eiesland møtte bandet etter konserten, og nå skal man selvsagt ikke lese for mye ut av et møte som varte noen få timer, men inntrykket jeg personlig satt igjen med var at bandet generelt og Lee Bains spesielt var en særdeles hyggelig og ytterst ydmyk og respektfull ung mann – som var full av lovord overfor bookingbyrået Rootsy, Bergenfest som helhet og Logen spesielt. Han var så glad for mottagelsen de hadde fått i Norge, og ville ikke annet enn å dele musikken sin med et rockesultent publikum.
At stemningen kan bli noe opphetet når adrenalinen raser i blodet midt i en av de heftigste rockeshowene som er ute på veien er forståelig, og at det kan forekomme kjefting når noen forsøker å rote med lydutstyret på scenen vet enhver som har stått på en scene.
Dette koker nok ned til at bandet var booket på feil sted, av feil folk, til feil klubbeier. For som Lee Bains uttaler etter konserten på sin egen Facebookside;
not one of the nine band members last night had ever, in combined decades of playing in rock’n’roll, hardcore and metal bands, had ever seen a sound guy or club owner act like that before. and between us we’ve been in bands that make the glory fires sound like captain and tenille.
Dette skjer jo aldri lengre. Det minner om tider når Elvis ble filmet fra livet og opp. Når The Doors stadig fikk konsertene sine avbrutt av livredde arrangører. Lee Bains er ikke engang i nærheten av de tyngre rockebandene der ute, men har med dette fått mer og bedre reklame enn om de hadde spilt konserten. The Live Oak har dessverre fått tilsvarende dårlig omtale, noe som i og for seg er synd – da antallet klubber som satser på livekonserter ikke er stort nok som det er…
Vi sier bare; Rock on, Lee Bains! Rock on!
“Ain’t No Stranger”:
Live fra Trondheim: “Dirt Track”:
The Red Red Dirt of Home:
(Foto: Hunter L. Johnson)