Helt siden debuten fra 2012, There is a Bomb in Gilead, har tidligere Dexateens medlem Lee Bains og bandet The Glory Fires vært garantister for musikalske stemninger rotbundet i den aller dypeste delen av det sydlige USA. Med sitt fjerde studioalbum, Old-Time Folks, tar Lee Bains og bandet musikken sin til helt nye høyder. Det er en artist som har laget sitt desidert beste album i karrieren og som har måttet ventet lenge med å slippe det til publikum. Innspilt i Athens, Georgia, pre-covid i desember 2019 og med god hjelp av stødige hender og det klare hodet til Drive-By Truckers produsent, David Barbe.
Det er som vanlig usedvanlig detaljerte fortellinger om den trøblete delen av å være en southerner som står i fokus når Lee Bains skriver tekster. Det handler om steder han har vært og folk han har møtt på veien. Ting som skjer i samfunnet, ting som opptar folk, folk som endrer ting. Musikalsk har Lee Bains også endret litt på ting og har lagt seg på en linje som tar ned de aller mest hissige og punkete gitarene som har preget de to foregående albumene og løfter fram mer av de gode melodiene og den klassiske sounden av southern rock på et helt annet vis enn tidligere.
Det er fullt mulig å høre den musikalske inspirasjonen fra artister som DBT, Stones, Springsteen, Mellencamp i flere av låtene, men samtidig er det helt udiskutabelt at Bains og The Glory Fires har sin helt egen sound, særpreg og energi i dagens musikalske landskap. Old-Time Folks er et album som gir oss rendyrket rock’n roll i sin aller beste form, helt fri for glam og glitter, men med bøttevis av svette, innlevelse og beinhardt arbeid. Plata er en triumferende tripp gjennom et landskap som vanligvis er alt for vilt for den vanlige mann og kvinne, men som Lee Bains navigerer oss gjennom på et imponerende betryggende og lekent vis.
Den er så nærme et helstøpt album du kan komme og det blir egentlig urettferdig å trekke fram enkeltlåter. Det blir allikevel helt umulig å ikke nevne de to utsøkte perlene som treffer deg midt på skiva. «Gentlemen» og «Rednecks» var kanskje tenkt å være platas to små hvilespor, men er i stedet så intense og følelsesladet at de ender opp med å stå igjen som klare favorittlåter fra albumet.
Det lages ikke mange plater av dette kaliberet i løpet av et år. Den er avhengighetsdannende, den skrur seg fast i hjernen din og kjæler med hjertet ditt, akkurat slik god musikk skal gjøre. Old-Time Folks er kort oppsummert en av årets aller fineste utgivelser så langt.
Granddaddy said,
“A gentleman of this land
is from down-home, old-time folks.”
