Våre gamle venner i Factories & Alleyways er klar med sin første langspiller, og den har blitt akkurat så behagelig nedstemt og full av harmonier som vi håpet.

Sist vi hørte fra Vancouverbandet var i september i fjor, når de ga bort sin første EP, selvtitulerte Factories and Alleyways på Bandcamp.

Kvartetten fra EPen har blitt til en trio, og består nå av Josh og Matt Denny-Keys og kompisen Jeremy Allingham. Alex Glassford er altså ute av bandet.

Vi kjenner igjen flere av låtene fra EPen, De tre medlemmene skriver alle låter, alle synger og korer og spiller et uttall instrumenter. Vi snakker her om et ekte band som har vokst fra en kompisgjeng som jammer i kjelleren, til artister som for tiden gjør det temmelig skarpt på hjemmebane i Vancouver og nærområdene.

Platen er spekket med gode låter, og konseptet med at de tre bytter på vokaljobben gjør at det aldri blir ensformig å høre på – alle tilfører egenart til låtene, og gjør det hele spennende og gjennomført.

Hva utmerker seg da på platen? Foruten harmoniene og låtene – så er det et par låter jeg falt for.

«Lonely Road» er en av dem. En duett om å slite seg tilbake til livet og overskudde etter å ha vært temmelig nede og utkjørt…

«Something inside is gonna make you wonder 
What the hell you’re doing here 
You gotta kick to keep from going under»

«Sing To Me» er en fjong og fengende liten sak om kjærleik… enkelt og greit. Herlig kóring gjør at denne står frem som et av høydepunktene på platen.

Days and nights have been and gone 
Time has held its own 
Looking back on love that was 
Those days and nights live on

Som veldig mange band fra mindre steder på det Amerikanske kontinentet så skriver også Factories and Alleyways om de harde tidene unge som voksne opplever, ved at arbeidsplasser (og dermed overlevelsesgrunnlaget) forsvinner.

«My Brother» går rett på sak;

And I don’t know if there’s a job left in this god-foresaken town 
But I’ve been here all my life, working hard and paid the price 
For a love whose time was up 
I first noticed things a changin’ back in 1998 
There were labour strikes and pool hall fights and riots in the street 
But we stood there real tall, picket lines we faced ’em all

Du kan høre hele platen, og kjøpe den digitalt (mp3 eller cd) eller analogt (vinyl, kun 250 eks) på Bandcamp.

 

«1000 Beers»:

SHARE
Forrige artikkelHiss Golden Messenger – HAW
Neste artikkelFredagsvideo: John Moreland – Nobody Gives A Damn About Songs Anymore
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here