Det er heldigvis blitt slik at kvinnene har kommet mer og mer på banen hva angår nye kvalitetutgivelser innen americana og country. Spesielt i den klassiske countrystilen er kvinnene nærmest blitt redningen. Mannfolkene med cowboyhatt løper stort sett rundt i Music City og leker popstjerner og rappere.
Ashley Monroe som er født i Knoxville, Tennessee i 1986, fikk fart på solokarrieren igjen i sitt andre ordentlige forsøk. Det første forsøket i 2006 endte med at hun og selskapet gikk hver sin vei. Det ble gitt ut to singler, men de nådde ikke høyt nok opp på salgslistene til at selskapet ville gi ut albumet. Albumet, som heter Satisfied, ble utgitt digitalt i 2009 på eget initiativ. Etter det lengre samarbeidet og suksessen med Miranda Lambert i jentegruppa Pistol Annies i fjor, ble Monroe plukket opp og signet av Warner, og til å produsere hennes nye album, Like A Rose, har hun fått fatt i selveste Vince Gill.
Albumet er fullt av korte tradisjonelle countrylåter. Låter som ikke inneholder svaret på hva meningen med livet er, låter som er langt i fra så rocka og intense at man får lyst til å headbange, men låter som over en tradisjonell melodi forteller små historier som er typiske for det vi kaller countrymusikk og som det faktisk er mulig å høre mye originalitet i.
Stemmen til Ashley Monroe tilhører den øverste liga av countrystemmer i dagens Nashville. Kombinasjonen av Monroe’s låtskriving, arrangementene, historien og stemmen hennes plasserer Like A Rose på listen over de aller beste utgivelsene i fra Nashville så langt i 2013. Sammen med en mengde av andre flotte og talentfulle kvinner innen americana og country er Ashley Monroe i ferd med å overkjøre den tidligere mannlige dominansen innen sjangerne.
Skal man trekke fram noen spor som står fram som platas beste er det nærliggende å dra fram det vakre tittelsporet “Like A Rose” som Monroe har skrevet sammen med selveste Guy Clark (sjekk ut “The making of…Like A Rose i videoen nederst i posten). Den melankolske og dobroinfiserte “You Got Me” må nevnes, samt avslutningssporet “You Ain’t Dolly (And You Ain’t Porter), duetten med en av Nashvilles store stjerner Blake Shelton (som forøvrig er Miranda Lamberts ektemann). Sistnevnte låt har en herlig retro countryfølelse over seg og er faktisk en av de mer vellykkede countryduettene jeg har hørt på lenge. Litt morsomt og frekt er det også, i teksten under synger de to annenhver linje –
A:You’ll probably see me country singing on The Voice someday
B:Yeah and I’m the guy they wrote about in 50 Shades of Grey
A:Why don’t you come on back to my place, and you can have your way
B:oh baby that sounds tempting, but I just can’t stay
Selv om dette er en countryplate med stort fortegn, er det ingen tvil om at Monroe beveger seg litt utenfor de vedtatte normer og regler for hva man kan synge om i tradisjonell country. Låten “Weed Instead Of Roses” hadde nok ikke fått særlig mye radiospilling i bibelbeltet for bare noen år siden. Heldigvis kan det se ut som til og med Nashville endelig har akseptert at artistene har humor og gir dem mye større spillerom enn tidligere.
Give me weed instead of roses
Bring me whiskey instead of wine
Every puff, every shot, you looking better all the time
I don’t need a card from Hallmark
Box of candy has a note
Give me weed instead of roses
Let’s see where it goes
Er du opptatt av tradisjonell country og musikk fra Music City må du ikke gå glipp av denne utgivelsen i år. Ashley Monroe har laget et enkelt, men veldig fint og solid, countryalbum som i hvert fall setter et par solide spor etter seg. Blant mange tradisjonelle og universelle countrylåter er det de mest personlige låtene på albumet, tittellåten “Like A Rose” og “Morning After”, som er platas store beholdning og som definitivt gjør mest inntrykk på meg. Se videoen til “Like A Rose” under og sjekk ut resten av albumet på Spotify eller gjerne bare kjøp det. Finnes overalt der musikk selges.
[youtube_video]http://youtu.be/Q2R3WF9u1kA[/youtube_video]
[youtube_video]http://youtu.be/MRub19xcO_8[/youtube_video]
