Noen artister brenner alt kruttet i starten av karrieren og havner i stabilt sideleie etter noen år. De blir i beste fall eksentriske når de har kommet gjennom sytten avrusninger og to selvbiografier med sutring, og en sjelden gang glimter noen få av dem til med en og annen låt. Andre modnes som en snobbete årgangsvin. Blir sofistikerte i stilen, ser og høres alltid uforskammet bra ut, men blir utrolig forutsigbare og kjedelig etter en stund. Richard Thompson tilhører ikke noen av disse leirene. Thompson brente en del krutt i starten av en svært lang og spennende karriere, og han brenner ennå, mer enn noen gang, merkelig nok.
På sitt forrige studioalbum, fine «Dream Attic» fra 2010, hadde han sågar en låt som het Burning Man. Men selv om han har levert flere gode skiver de siste årene, var jeg ikke forberedt på Thompson anno 2013. «Electric» er en mektig kraftdemonstrasjon av en mann som i en alder av 63 år aldri vurderer å roe ned tempoet og nyte pensjonisttilværelsen med beina på bordet eller badende i laurbær. Han vil videre, og leter fortsatt etter den ultimate låta.
Ikke for det, laurbær har denne mannen nok av. I en alder av bare 18 år, ble han gitarist i Fairport Convention, kanskje Storbritannias viktigste folkrock-band gjennom tidende. Han var også en av bandets fremtredende låtskrivere, og før han var tyve skrev han klassikere som «Meet on the Ledge» og «Crazy Man Michael». Etter tre år i Fairport fulgte han magefølelsen og gikk solo. Året etter kom «Henry The Human Fly» som ble en fiasko salgsmessig. Skiva fikk også relativ hard medfart i media, men det stoppet ikke Thompson, som av flere kritikere ble bønnfalt om å vende tilbake til gamle-bandet. Han giftet seg med Linda Peters, og sammen skulle de to gi ut en rekke flotte skiver gjennom 70-tallet. Den første, «I Want to See the Bright Lights Tonight», er av mange holdt for å være et av Thompsons beste øyeblikk. Etter et stormfullt ekteskap, skilte de lag i begynnelsen av 80-tallet, og siden har Richard Thompson stort sett opptrådt som soloartist. Hans «Hand of Kindness» fra 1983 er et nytt høydepunkt. Siden har han jevnlig gitt ut album, og selv om kvaliteten har svingt litt, er det stort sett stor stas når han er ute med ny plate. Og i år er Richard Thompson virkelig på hugget.
«Electric» er nettopp det. Elektrisk, i ordets rette forstand, Thompson har koblet opp sin Fender Stratocaster, skrudd forsterkeren opp til max på flere låter og klint til. Den er også elektrisk i stemning. Det gnistrer av innspillingene. Jeg har alltid oppfattet Thompson som en gudbenådet låtskriver og en mann med stor troverdighet og kredibilitet. Det han gjør, gjør han med sjel og hjertet. Og alt dette er på plass, så til de grader på det nye albumet.
Han har alltid hatt en spennende tilnærming til den tradisjonelle folkemusikk fra det Britiske øyrike, og et eksempel på hvor tøft det kan bli, er «Sally B.», som tøffer gjennom terrenget som et damplokmotiv. Han er leken og spillekåt på «Stoney Ground» og «Straight and Narrow», men selv om mange av låtene har en kraft som kler Thompson overaskende godt, er det når han blir trubaduren Thompson, at jeg trekker bena opp i lenestolen, og forsvinner inn i komfortsonen, en tilstand som jeg ikke har veldig lyst til å forlate. «Saving the Good stuff for you» og «Another small thing in her Favour» er bedre enn jeg våget å håpe på. Jeg sitter med gåsehud og kjenner på den deilige klumpen i halsen, når musikken rører meg langt ned i ryggraden. Thompson som har levert så mange minneverdige komposisjoner, kommer her opp med noe av det beste jeg har hørt fra ham. Hva mer kan man ønske seg av gamle helter?
Det jeg prøver å utrykke her, er enkelt og greit, at denne skiva har du ikke råd til å gå glipp av. Når en mann av Richard Thompsons kaliber byr slik på seg selv, så langt ut i karrieren, gjør det noe med meg. Jeg tenker at klarer jeg bare å holde på en liten bit av den energien og gleden over å leve og virke, som Thompson viser frem i bøtter og spann på «Electric», vel, da har jeg jaggu levd livet. Jeg bare digger Richard Thompson!
Kjøpes f.eks hos våre venner i Rootsy.
“Another Small Thing in her Favour”:
[media id=770 width=650 height=20]
“Sally B”:
[media id=771 width=650 height=20]