Jeg visste denne plata skulle komme ut i går 12.februar, jeg har visst det lenge, og jeg har også visst hvor fantastisk det låter av stemmen til Kelly Willis i mange år. Det jeg ikke så komme var at jeg faktisk skulle la meg begeistre så mye som jeg gjør av Cheaters Game. Willis og Robison har nesten truffet bulls-eye i første forsøk sammen.
Bruce Robison og Kelly Willis er altså ektefolk og kanskje Austins ukronede countryregenter. De har vært gift i 16 år og har tilsammen gitt ut femten soloalbum på hver sin kant. Bortsett fra en juleplate for 10 år siden er Cheaters Game den første ordentlige utgivelsen fra de to sammen og de klarer i hvert fall å overbevise meg i første forsøk. Robison har skrevet syv originale låter til dette albumet og resten er hentet fra verdens store låtarkiv. Ekteparet Willis-Robison har valgt noen kjente og noen skjulte skatter derifra og behandlet begge typene med største respekt. Jeg er normalt ingen kjempefan av noe som kan minne om et coveralbum, men her er brorparten av låtene altså signert Robison og man kan følgelig ikke sortere Cheaters Game i coveralbum-kategorien.
Albumet har toppet Americanaradio.org sine rotasjonslister allerede to uker før utgivelsedagen og det tror jeg kommer til å fortsette et par uker til framover. Jeg har nesten ikke hørt maken til selvsikkerhet, kontroll og ro som disse to midt-i-livet menneskene innehar. Tittel- og åpningssporet, «Cheaters Game», er signert Robison sammen med to av jentene i The Trishas, og når den åpner med den gnistrende kombinasjonen av Pete Finneys pedal steel og Kelly Willis’ stemme blir jeg så umiddelbart opprømt at jeg ikke klarer å holde et lite smil tilbake. Hvem av de to hovedpersonene som har valgt ut at de skal covre Dave Alvin’s «Border Radio», det vet jeg ikke, men at det er både frekt og spennende det de gjør med den gamle Blasters-låten, det er det ingen tvil om. Selv om Blasters lå mye nærmere klassisk Texansk blues i originalen er denne countryaktige versjonen allikevel en fryd for øret.
«We’re All The Way» er det vel kanskje den mest kjente låten de covrer på dette albumet. Don Williams har skrevet låten, men det var vel egentlig Eric Clapton som gjorde denne låten kjent med sin dempede, nesten tåkete, versjon på Slowhand i 1977. Denne gangen gjør Willis og Robison en mye mer Bonnie «Prince» Billy-aktig versjon av låten og det kler definitivt låten. Jeg vil gå så langt som å si at dette er beste versjonen av låten noensinne. Hayes Carll har skrevet «Long Way Home» og for de som har hørt den på hans Little Rock album, så er denne versjonen med Kelly Willis i førersetet ett lite step opp sammenlignet med Carll sin litt spinkle storyteller versjon.
Når så Kelly drar til med Razzy Baileys «9.999.999 Tears» i en killer radiovennlig countryvariant kan jeg bare konstaterer at ekteparet Willis-Robison har lykkes i første ordentlige forsøk sammen. At en del av Bruce Robison sine egne låter, bl.a. «Lifeline», «Leavin’» og nevnte «Cheaters Game» holder høy standard kom ikke som noen stor overraskelse, men at de så til de grader har lykkes med coverversjonen er både bemerkeselsverdig og morsomt. En virkelig kuriositet er «Born To Roll», en typisk trucker/roadsong fra slutten av syttitallet. Skrevet av Lore Orion (Lawrence Shoberg), opprinnelig en surfer fra San Diego, som tilbake på den tiden skrev barnebøker, var hippie og tegnet albumcovere for New Riders of The Purple Sage (bl.a. The Adventures Of Panama Red). Shoberg hadde imidlertid et talent for låtskriving og denne ene tekstlinjen fra “Born To Roll” sier mye om historien bak teksten:
“Mama taught me how to read from a road map”
Selv om jeg i store og hele falt for dette albumet er det allikevel noen små minus her og der. Jeg er ikke kjempebegeistret for deres versjon av Robert Earl Keens «No Kinda Dancer» og Robison orignalene «But I Do» og «Waterfall» går heller ikke helt hjem hos meg, men ellers overgår dette albumet mine forventninger til samarbeidet mellom ekteparet. Dette er ikke en duettplate av typisk countrykarakter, selv om det har sine Twitty/Lynn øyeblikk, så er det blitt et album der ekteparet sammen har funnet sin sound som et band. Avslutningssporet, den Everly Bros. aktige «Dreamin’» sier det meste om hvor bra de låter sammen når alt stemmer. Låten er en nydelig ballade der man svever over saloongulvet mens fela og pedal steelen gjør sitt beste for å lulle deg inn i drømmeland sammen med Willis vakre stemme.
Cheaters Game fås kjøpt som CD hos bl.a. Platekompaniet (import) og du finner den som digital nedlastning på iTunes. Den finnes også som streaming på Spotify.
