Fra Raleigh i North Carolina så poppet det plutselig opp en epost med videoen “Break My Heart Tonight”. Låten er trolig spesiallaget for å trykke på alle de riktige knappene hos meg, så jeg kastet meg over platen med stor apetitt.
Og brødrene Jeff og Keef Debonzo skuffer ikke på “One Damn Heart”. Platen består av 10 låter som er trygt plassert i området rundt American Aquarium, Sons of Bill, Jason Isbell, Drive By-Truckers og Whiskeytown.
Sammen med trommis Chris Hibbard, Jay Shirley på tangenter og Jimmy Thompson på bass så har brødrene Jeff og Keef Debonzo (begge vokal og gitar) spilt inn en bunnsolid og melodiøs Americanaplate med gode tekster og et par usedvanlig gode melodier.
Jeff og Keef bytter på vokalansvaret, noe som gjør at platen beholder en grad av avveksling i at man aldri blir lei vokalstemmen. Ikke at det hadde vært noe problem, for begge de to brødrene har steikandes gode stemmer.
Og på toppen av alt så skriver de altså gode tekster. Flere av medlemmene i American Aquarium har spilt med Debonzo Brothers ved flere anledninger, og det var altså American Aquarium som sparket Debonzo Brothers skikkelig i gang. De foreslo at brødrene skulle varme opp for dem neste gang de spilte hjemme i Raleigh, noe som viste seg å være bare et par uker enda. Brødrene fikk dermed en runde med det som må være verdens beste inspirasjon; Siste Liten Panikk. På et par uker skrev de nok gode låter til å fylle et helt sett, og forsterket med Bill Corbin fra American Aquarium på bass så leverte de et sett som låt så bra at de umiddelbart booket seg nye spillejobber.
I 2010 ga de ut EPen “Places”, der blant annet Joe Kwon fra Avett Brothers bidro. Og nå nylig ga de altså ut “One Damn Heart”, hvor flere av medlemmene i American Aquarium bidrar. Mest tilstedeværelse merker man nok fra den alltid eminente pedalsteelgitaristen Whit Wright.
Tekstene til Debonzo Brothers handler mye om ungdomstid, oppvekst og kjærlighet. Men de beviser også at de er sterke historieforteller blant annet i låten “Jesse James”. Et hederlig forsøk på å sette noen ord på hvilke tanker James kan ha hatt der han dro rundt og ranet banker.
“Disregard from the law
he just took what he saw
’til the day justice shot him down”
Et annet eksempel er den glitrende “1905” som er en fascinerende historie om Chester Gillette som drepte sin gravide elskerinne Grace Brown. I min evinnelige nerdedom så måtte jeg selvsagt Google histoiren, som viser seg å være sann – selv om de har bommet med ett år på drapstidspunktet. Uansett en sterk og engasjerende tekst.
Flere av låtene har en slags drømmende stemning som bare ber om å nytes i en hengekøye i et stille øyeblikk. Orgelet til Jay Shirley har mye av æren for akkurat det. Man føler at man flyter avgårde på en sky av deilig musikk og tekster som faktisk gir deg litt utbytte for tiden man bruker, og man kan ikke annet enn å smile lurt for seg selv over å være så heldig å få ha slik deilig musikk i ørene.
De viser også at røttene fra 90’talls rootsy powerpop er tilstede, gjennom sistelåten “Bobbie Jean”. Den kunne vært tittellåt til sånn ca alle amerikanske ungdomsserier mellom 1989 og 2001.
Jeg anbefaler denne platen på det aller sterkeste til alle som liker bunnsolid Americana med gode tekster.
Kjøpes på CD eller MP3 hos CDBaby (sterkt anbefalt sted å handle musikk uansett) eller på iTunes.
Hør “The Road”:
[media id=676 width=650 height=20]
Hør “One Damn Heart”:
[media id=677 width=650 height=20]
Se “Break My Heart Tonight”:
[media id=674 width=650 height=415]
