Vi mottar hundrevis av mailer hver uke, og kan by på et par tips og kjøreregler for hvordan akkurat din plate skal skille seg ut fra mengden – og ikke minst hvordan vi ønsker å motta plater for anmeldelse. Det er også en kjennsgjerning at henvendelser som byr på veldig mangelfull informasjon som oftest bare slettes. Vi får så enormt mange henvendelser at vi ikke har anledning til å kontakte hver enkelt for å be om utfyllende informasjon…
Les bloggen. Passer din musikk inn blant platene vi skriver om? Dust of Daylight er på mange måter en nisjeblogg, så sjekk om din musikk ligger i noen av kategoriene vi fokuserer på. På den måten slipper både du og vi å kaste bort tid.
Musikken din passer inn. Kult! Send oss en epost på review@musikkbloggen.no.
Den bør som MINIMUM inneholde følgende:
Litt om deg. Om prosjektet ditt, og når det er release osv.
Link til et sted der vi kan høre et eksempel uten å måtte lete etter musikken din. Og uten å måtte logge inn…
(gode eksempler er f.eks Soundcloud og YouTube. Dårlige er Spotify og Tidal.)
Platen som nedlastbar MP3. Dropbox er fint, eller et av de andre hundrevis av fildelingsverktøyene som finnes. En stream på Soundcloud er fint, men vi vil uansettpå et tidspunkt spørre deg om MP3er hvis musikken skal vurderes.
IKKE send linker til Spotify, Tidal eller iTunes som eneste sted å høre musikken. Flere i redaksjonen styrer unna disse stedene, så henvendelser med linker dit som eneste sted får dessverre møte “delete”-knappen.
Gjerne en link til en EPK som beskriver prosjektet ditt. Og gjerne linker til din nettside eller en Facebookside hvor vi kan lese litt mer om deg.
Link til nedlastbare pressebilder. Og coverbilde til platen. Minst 1024px bredde er fint.
Det er lov å purre oss opp etter en liten stund. Erfaringsmessig så er det uhyre vanskelig å få hørt og sjekket alt, så en høflig påminnelse om at du har sendt oss musikken din er godt innafor.
Og vi er hverken så strenge eller skumle som disse punktene skulle tilsi, men vi må prøve å få på plass noen tips for første kontakt – slik at du som artist ikke risikerer at din mail havner i den enorme boksen med slettede mailer.
For en tid tilbake skrev jeg om bandet Ghostriders, etter at trommis Bjørn “Julle” Juliusson kontaktet meg i forbindelse med min lille artikkelserie om Henning Kvitnes’ tidlige bandhistorie.
Samtidig med at jeg fikk platen fra Ghostriders så trakk Juliusson frem nok et ess fra ermet, nemlig bandet The Last Detail, hvor gitarist og vokalist Kalle Storm Andersen fant sitt utløp for både egne låter og tekster – samt glitrende gitarspill.
Platen som har tittelen “Passing Windows” kom endelig ut i 1998 og Bjørn Juliusson forteller;
The Last Detail anno 1986
“Passing Windows” består av i alt 14 spor satt sammen fra to ulike innspillinger. Bonussporene er spilt inn i rørstudioet Tube Union, rett til to spor, og kopiert fra en kassett som har overlevd mange nachspiel og “hør på detta’a”. Hovedinnspillingen er (selvfølgelig) gjort i Athletic Sound i Halden. Også her er det meste du hører live og første-takes. Det låter røft og overbevisende mektig. Soundet har ofte blitt sammenlignet med Dream Syndicate, Crazy Horse og Green on Red.
Og det er virkelig en mektig plate vi har med å gjøre her. Jeg er evig takknemlig overfor Juliusson som gjorde meg oppmerksom på disse perlene som helt ærlig har gått meg hus forbi. Ved siden av Storm Andersen, så finner vi selvsagt Juliusson på trommer og en rekke artister som blant annet Tore Elgarøy, Petter Baarlie, Morten Milde og Jon Terje Rovedal. Dessuten deltok blant annet Lasse Hafreager på en del livejobber.
“Passing Windows” er en plate som mange måter overrasker, først og fremst i positiv retning. Låtene til Kalle Storm Andersen hørte vi jo noen av på Ghostriders-plata, men det som presenteres her er nok det som Storm Andersen virkelig har på hjertet.
Dette er steintøff og dirty rock’n’roll, med bitende gitarer og en intens, gnistrende vokal som bare røsker tak i oppmerksomheten din fra første sekund. Signaturlåten til Storm Andersen er etter sigende “Like Marlon Brando”, og selv om min favoritt befinner seg på Ghostriders-plata, i “Born Old and Forever Young”, så står ikke låtene på denne plata tilbake for “Baptism of Fire” på noen som helst måte, og da “Marlon Brando” spesielt.
Til alt overmål får vi to versjoner av “Marlon Brando”. Studioversjonen fra Athletic Sound, og originalinnspillingen fra Tube Studio, fra den nevnte kassetten – innspilt i 1986. Og som den bootleg-elskeren jeg er, så er virkelig bonusversjonen det som løfter denne plata – det å høre den rå innspillingen fra en gjeng ungdommer som hadde hele verden liggende foran seg er en ren fryd.
Innspillingene fra Athletic Sound er selvsagt radikalt ryddigere, og særlig Rovedals orgel og Svend Bergs dobro gjør at tittelsporet “Passing Windows” stikker seg ut som et høydepunkt.
“I’ve been dating girls like you, but not you. I’ve been kissing with girls like you, but not you. I’ve been in bed with girls like you, but not you.”
En annen godbit jeg har veldig sansen for er “Faceless Sinner”, der intensiteten i stemmen til Storm Andersen virkelig får fritt utløp, og kombinert med den utrolig fete gitaren og orgelet til Rovedal så er dette en instant classic.
En annen låt som må nevnes er “Living On Both Sides”, der gitarene til Storm Andersen og Petter Baarlie virkelig får kjørt seg – og bandet svinger på eksepsjonelt godt vis. Dette er så steintøft som det kan få blitt, og bør virkelig appelere til enhver som noen sinne har løftet en luftgitar.
Jeg anbefaler på det sterkeste å ta en grundig runde med denne platen, som er noe av det aller beste norsk rockhistorie kan by på!