Kanadiske Freeman Dre (A.K.A. André Flak) og hans kjøkkenvenner kom som et friskt pust rett inn i mine høytalere ved en tilfeldighet da jeg var på jakt etter et annet kanadisk band, som jeg nå helt har glemt navnet på. Og det gjør egentlig ingenting, for når man ramler ved en tilfeldighet over eet slikt orkester er det meste rundt glemt.
Jeg hørte først “Let’s take the show on the road” og det var noe svært sjarmerende over den ledige og litt rølpete stemningen, og instrumenteringen bestående av blant annet trekkspill, mandolin og kontrabass var mer en nok til at jeg var fanget. Og Freeman Dre’s nepå vokal der hvert ord blir trykt ut med en klar beskjed om at denne mannen har hatt mange netter i mørke barer, gir den ekstra lille piffen, og gjør låta til en gjenganger i spilleren. Man kan jo diskutere teksten på “Let’s take..”. (Let’s go to Amsterdam or Rotterdam, any dam, I don’t give a damn.) Ikke veldig sofistikert, men det er nettopp det som gjør mye av dettealbumet. De er uhøytidelige samtidig som de er svært så profesjonelle musikere.
En gjeng som ikke trenger å bevise noe som helst, og spiller fordi det er det de lever for.
Åpningsporet “Six Hunded Feet” er en nesten litt sjøsyk liten vise, og en ekte romatisk sang. Litt Pogues, litt Tom Waits og veldig mye dem selv!
Neste spor “Babylon” beveger seg i folk-sjangeren, med klare referanser til keltisk musikk, men også til øst-europeisk toner, noe de vender tilbake til med full styrke mot sutten av albumet. Så beveger de seg over til litt mer amerikanske toner i låter som “Oak Tree” og “Went to Town”.
Etter noen gjennomhøringer har “Saturday Night in Parkdale” sakte blitt en av mine favoritter. En klassisk singer/songwriter-låt der det er stort sett Freeman Dre og hans piano. Vakker tekst om livet i bakgatene i en liten anonym forstad.
Alle i bandet er fra Parkdale, Toronto.
Det er en hjemme hos-preg på skiva. Og video’en til “Let’s get the show on the road” er da også spilt inn på kjøkkenet til Freeman Dre. I følge bandet har de fleste sangene blitt til ette mange sene kvelder over vodka og øl på dette kjøkkenet. Og derav også navnet på bandet The Kitchen Party.
De virkelig sterke låtene befinner seg stort sett i første halvdel av albumet, og det blir litt slappere mot slutten, selv om låter som “Needle in your eyes” og “Magdalena” er mer enn bra nok. Jeg nevnte øst-europa tidligere, og på siste låt “Do Widzenia” som betyr Farvel på polsk, har de helt og holdent konvertert til folkemusikk fra det gamle Europa. Og nettopp blandingen av amerikansk og europeiske toner er det som kler denne gjengen så godt. Dette er debutskiva til Freeman Dre & The Kitchen Party, gitt ut på eget label. Håper de klarer å leve godt nok av konsertene de spiller i Toronto-traktene slik at de får flere utgivelser på nakken.
Til slutt må jeg få anbefale video’en til “Let’s get the show on the Road”. Den ligger på You Tube i full HD, lagt ut av gutta selv,og er spilt inn på kjøkkenet til Mr. Dre. en flott måte å bli kjent med både musikken og gutta i bandet. Bandet har enn så lenge ikke egen nettside, men CD’en kan bestilles fra CDBaby.com