Kiss My Ass Guys, You’re On Your Own – det er løsningen på et militært akronym som Hayes Carll her gjør til allemannseie med å navngi sitt fjerde studioalbum nettopp med akronymet KMAG YOYO. Tittelsporet på albumet handler nettopp om dette, nemlig å bli forlatt eller forlate sine medsoldater under mer eller mindre uheldige omstendigheter.
Hayes Carll har lenge vært en veldig talentfull låtskriver, hans forrige utgivelse Trouble In Mind ble rost opp i skyene de aller fleste steder den ble omtalt. Det er på en måte litt mer ujevnt det Carll leverer på KMAG YOYO. Ujevnt på den måten at det kan virke som han prøver å vise at han kan så mye mer enn å bare være en singer/songwriter fra Texas med fortellerevner i beste tradisjon. Han vil vise at han behersker honky-tonk, rock ‘n’ roll, country, gospel, blues og det som måtte falle han inn musikalsk hele tiden.
På tekstfronten er Hayes Carll imidlertid ikke ujevn, han leverer kvalitetstekster om livet ut og inn av puber og barer, livet langs de endeløse landeveier og om ukjente venner som dukker opp når man minst venter det og forsvinner når man som mest trenger de. Tekstene handler først og fremst om akkurat det livet, men også om politikk, krig og kjærlighet. I tillegg har han også et humorelement i flere av tekstene sine som få andre innehar. En som har det i bøtter og spann i sine tekster er Todd Snider og nettopp Snider dukker opp på låten “Bottle In My Hand” sammen med en annen av Carlls kompiser, Corb Lund. Sammen leverer de et av albumets bedre bidrag av de litt mer uptempo sangene, denne låten er arrangert i et mer typisk bluegrassoppsett, så det mangler egentlig ikke på variasjon musikalsk her.
Men det er når Hayes Carll drar ned tempoet litt og serverer de mest seriøse og ofte politiske eller de mest humoristiske og selvutleverende at han er på sitt beste. “Grateful For Christmas” er en dyp mental reise i minner om jul og kjærlighet som endrer seg med årene ettersom folk faller fra eller forsvinner ut av bildet og man blir sittende mer ensom for hvert år og hver jul som farer forbi. En rørende vakker julehistorie midt i februar.
“Chances are I took the wrong turn every time I had a turn to take”
Det er som sagt der han drar ned tempoet Hayes Carll høres aller best ut. Sanger som “Chances Are” og “Hide Me” er nydelige countrymelodier som selveste Kris Kristofferson eller Guy Clark kunne ha skrevet for å dra en sammenligning. Det er ikke tvil et eneste sekund om at Hayes Carll er en av Texas-countryens aller største kommende stjerner når man hører han leverer låter som dette. Den aller beste låten synes jeg allikevel er “Another Like You”, en forrykende tornado av en kjærlighetsaffære beskrevet med tekst og toner av Carll selv og framført på albumet sammen med Cary Ann Hearst.
En av årets bedre countryutgivelser kan det uansett konkluderes med at Hayes Carlls fjerde album er. Det er Texas-country slik den kan gjøres på et kvalitativt veldig høyt nivå. Selv om jeg ikke i dette albumet finner en typisk hit eller klassiker i størrelseorden av “Beaumont”, som fantes på forrige album, så er nok dette albumet totalt sett hans beste allikevel og vil nok ligge høyt opp på Americana-radioenes spillelister i tiden framover.
Som et direkte resultat av at Carll har fått utfordret seg selv musikalsk underveis på sin endeløse turne etter forrige album, har albumet blitt mer variert musikalsk enn tidligere album og er fylt med melodier som har blitt til langs veien. Det meste er bra, mye er morsomt, mye alvorlig og noe er litt småmasete, men totalt sett absolutt et album verdt å sjekke ut.
Artikkelen er en revidert versjon av tidligere publisert artikkel på musikkbloggen No Deal Music 11.02.2011
