Hayes Carll har brukt fem lange år på å lage sitt femte studioalbum. Det er kanskje ikke den aller beste forretningsstrategien i disse tider der de fleste artister er svært opptatt av å smi mens jernet er varmt. Ikke noe galt i det, hvor produktiv man er som låtskriver er helt individuelt. Men det å “melke kua” så intenst og så hyppig som mange artister gjør har sin pris. Kua blir ofte veldig fort lei og for den som melker blir jobben fort rutinepreget.
Siden Carlls debutalbum i 2002 har det kommet et nytt studioalbum hvert tredje år fram til KMAG YOYO i 2011. Litt lengre enn det som er vanlig blant de fleste artister, men ikke helt Bill Fay heller. Men det er nok en del som har stilt seg et par spørsmål da det ikke dukket opp noe nytt album i hverken 2014 eller 2015. Heldigvis fikk vi gode svar sent på høsten i fjor, et nytt album var endelig under produksjon.
Hayes Carll er en låtskriver og singer-songwriter støpt i samme skjeen som legender som andre texanere som Guy Clark og Townes van Zandt. Selvsagt er det dumt å alltid dra fram denne paralellen, men det er liksom det som er fasiten. Dersom man skulle sammenligne en ny måne og sol med noe annet, så må det jo bli med den månen og solen som vi allerede kjenner til. Carll er foreløpig bare en liten satellitt sammenlignet med disse, men det nye livet til Hayes Carll har tatt han med på nye og utfordrende låtskriverstier og det har vært mer vellykket enn man kunne håpe etter fem år ute av gamet.
Carll har i alle disse årene turnert nærmest kontinuerlig og har hele tiden skrevet nye låter og tenkt fremover. Han var senest i år Grammy-aktuell via Lee Ann Womack og hennes gnistrende versjon av “Chances Are” fra KMAG YOYO. Men et nytt studioalbum har latt vente på seg helt til Carll bestemte seg i fjor, fikk Joe Henry til å innta produsentstolen og booket en uke studiotid i oktober.
Lovers and Leavers heter Hayes Carll sitt nye album og det er svært etterlengtet for fansen nå. Livet til Carll har endret seg på mange vis de siste årene og tittelen sier veldig mye om akkurat det. Det er mye nytt å elske i livet hans, samtidig er det et stort farvel både til gammel kjærlighet og plagsom avhengighet. Det handler ikke lengre så mye om å være beruset, i hvert fall ikke på annet enn av livet selv.
De viktigste personene i livet til Hayes Carll akkurat nå er først og fremst hans sønn på 12 år, Eli, en gutt uten en eneste bekymring her i livet i følge Carll selv. Og i hvertfall inspirasjonskilde til minst en av låtene på Lovers and Leavers, kanskje den aller viktigste og beste låten på albumet, “The Magic Kid”. Flere av låtene på albumet er skrevet sammen med andre låtskrivere og artister som Darrell Scott og Will Hoge. “The Magic Kid” har Carll imidlertid skrevet selv og her legger faktisk Carll seg nærmere en James McMurtry i både melodi og skrivestil enn vi har hørt tidligere. Låten er blant de aller mest rørende som har kommet fra Carll’s låtskriverbrønn noensinne.
Albumet åpner med “Drive”, en mer typisk Guy Clark type låt, noe som ikke er særlig overraskende all den tid Carll ofte har besøkt og jobbet med Clark en del i tidligere år, som så mange andre talentfulle låtskrivere har gjort. “Sake of The Song” spiller jo selvsagt direkte på Townes låt og album og det at Carll har “stjelt” denne linjen gjør ingenting. Carll bruker den for å minne seg selv om å reise ut på veien for musikken sin skyld og ikke for festen.
“Good While It Lasted” er et oppgjør med fortiden. Et tilbakeblikk på noe som var bra og noe som var gøy, men som i lengden bare var destruktivt for både helse og sjel og som var med på å holde avstanden til hans sønn alt for stor. Alkoholen har vært en klamp om foten for Carll også, som for så mange andre omreisende musikere, etter 16-17 år med kontinuerlig omflakkende og til tider utsvevende liv på veien er nå Carll tørrlagt og klar for en mer stabil og edruelig framtid sammen sin nye kjærlighet og med sønnen Eli.
“It was good while it lasted, but it didn’t last too long.”
“The Love That We Need”, “Love Is So Easy” og “Love Don’t Let Me Down” handler selvsagt alle om kjærlighet, det ligger i låttitlene. Carll har funnet sin store kjærlighet i senere tid, Allison Moorer heter damen og er ikke et ukjent navn for de fleste som er interessert i musikk. Hennes album fra i fjor, Down To Believing, ble av mange nesten helt glemt. Albumet bar preg av alle de store endringene i livet hennes, skilsmissen fra Steve Earle blant annet, og var på mange måter den samme renselsen for henne som det kan virke som Lovers and Leavers er for Carll.
Det er ingen “She Left Me For Jesus” her, ei heller er dette albumet fullt av hardcore countryrockende låter slik vi har hørt tidligere, det er stillere og mer tankefullt, det handler mer om framtiden og positive ting. Det låter mer som en klassisk singer-songwriter fra 70-tallet av Hayes Carll denne gangen. Albumet kan virke litt mindre tilgjengelig enn det man ønsker seg, men det betaler det seg uansett i lengden. Her og nå er vi bare strålende fornøyd med å ha Carll tilbake på banen og i super form, Lovers and Leavers er absolutt et album man må få seg fra 2016.
[…] #Anmeldelse: Robbie Fulks – Upland Stories #Anmeldelse: Hayes Carll – Lovers and Leavers […]