Kasey Anderson etablerte seg i 2010 som en av de aller mest spennende artistene der ute, i hvertfall i min bok. Og med plate nummer to i 2010 tar han steget videre fra den introverte «Nowhere Nights» og gir oss nok et fantastisk plate.

«Heart Of A Dog» er altså plate nummer to fra Kasey Anderson i 2010. I hele høst har han hver uke lagt ut en ny låt fra platen, der publikum rett og slett har fått gjøre seg opp sin egen mening om det nye produktet.

Hver låt har vært fulgt av en liten fortelling som har gitt oss bakgrunnen for låten, og for de som har fulgt med hele veien så har dette vært en spennende måte å lansere en ny plate på.

For Kasey sin del, som med mange andre artister, så er det konsertene man tjener sine penger på. En plate er derfor bare et reklameprodukt, en metode for å trekke noen ekstra personer til konsertene.

Platen gies ut til forhåndsrelease 14. desember – KUN på heartofadog.com, og med release overalt ellers i februar. Dermed kan han gjøre stuntet med å få platereleasen registrert i topplister både for 2010 og 2011.

For platen er, nær sagt som vanlig, topplistemateriale.

Tidligere i år kom altså Kasey Anderson med platen «Nowhere Nights«, som elegant tok plass på topplisten for 2010.

Og det å gi ut to plater på et slikt nivå er ikke mange artister forunt. Samtidig er det to utrolig forskjellige plater. På «Heart Of A Dog» gjør han mye er ut av bandet og bandkonseptet. Og han har gitt bandet mye mer frihet i måten de har bidratt til låtene i studio.

Den er også på mange måter mye mørkere enn «Nowhere Nights», uten at det på noe vis blir depressivt eller påtrengende dystert.

Platen inneholder også låten «Mercy», som GLATT er en av årets aller aller beste låter. Dette er slik Stones hørtes ut på sitt aller beste, men med Kasey Andersons aldeles glitrende tekst på toppen. Gitarene og kóringen er Stones så det holder og Kasey sier selv «With apologies to the 1970 – 1978 Rolling Stones» – uten at han har noe å unnskylde. Jeg skulle i hvertfall ønske Stones fortsatt hørtes slik ut…

Et annet høydepunkt er «Exit Ghost», som er en typisk Kasey Anderson-låt. Et øyeblikk, en betraktning av samfunnet rundt ham akkurat i det han skrev låten. Og selvsagt, om tapt kjærlighet.

«Sure, by now I’m only a dream you forgot,
a number you lost.
The melody you learned to play.
While you fade away… «

Vi må heller ikke glemme «Your Side Of Town», som selv Bruce Springsteen ville vært stolt av å ha på en av platene sine. Dette er mørk, amerikansk småby så det holder. Kasey forteller om låten at nevnte Bruce sier at man kan koke de fleste låter ned til EN linje, som så er essensen i sangen.

Og i denne låten er det tekstlinjen som Kasey har bygget hele sangen rundt. Grunntanken er altså det stedet vi hverken kan eller bør oppsøke, av forskjellige årsaker. Kasey har selvsagt sine…

«now I’m getting down to pray to,
the nearest thing to God I found.»

og fortsetter:

«Anything to keep myself away,
from your side of town»

Stemningen i låten er helt fantastisk, og dette er Americana på aller høyeste nivå.

Vi får også en skikkelig up-beat rocker i «Sirens and Thunder», nok en av årets aller beste låter.

«She got a little too good at pickin’ a fight,
I kinda stand still, but it always felt better to run»

Vi har allerede nevnt Stones og Springsteen, men Kasey tar også med en hyllest til Bob Dylan – der han inspirert av Bob Dylans «Love & Theft» har laget «Kasey Andersons Dream». Jeg får samtidig en veldig Mary Gauthier-feel av denne. Både måten låten er bygget opp på, og måten det synges på.

Mye av det samme, bluesy soundet får vi «Revisionist History Blues» – og han leverer en fjellstø vokal med en slags Tom Waits sound i ryggen.

Låten som ligner mest på «Nowhere Nights» er «For Anyone», som er en rolig, pianobasert ballade.

Rockefoten må atter frem på «My Baby is  a Wrecking Ball», og det er tydelig at kjemien i bandet er på plass, og at stemningen i studio er høy – for man får ikke til et slik trøkk uten å ha det moro. Og selv om temaet er alvorlig nok, for Kasey i hvertfall, så er dette mest av alt en gladlåt. Og her får vi virkelig høre om et fyrverkeri av en dame. Hvor Kasey finner dem alle er for meg en gåte… eller kanskje det er den samme damen?

«Well she’ll take you walkin’ and she’ll kiss you on the corner,
Leave you breathin like your plane’s goin’ down.
Then she’ll slip away like the comin’ mornin
Fade like a stain on your wedding gown.
Come like a storm, and kiss you when you’re sleeping.
Shake your window and rattle your wall.
It might sound strange, but you better believe it:
My baby is a wrecking ball!»

Jeg tar av meg hatten NOK en gang for Kasey Anderson, han har ikke bare levert en av årets beste plater – han har levert TO av årets beste plater!

Kjøpes IDAG på www.heartofadog.com – der den også kan høres i sin helhet. Ellers må man vente til februar…

Forrige artikkelJulesnop: Wizzard – I Wish It Could Be Christmas Everyday
Neste artikkelNumber Seven Deli er tilbake!
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here