At band og artister av og til drar ut i verden for å spille foran levende mennesker har pågått en god stund. At voksne mennesker fortsatt ikke vet hvordan de skal oppføre seg på konsert er en gåte for mange.
I særdeleshet er akustiske konserter et problem, da det kan virke som minst 20% av konsertpublikumet kun er «ute på by’n en tur for å skravle med venner».
At de har måttet betale 150-1000 kr for å komme inn på konserten virker IKKE å ha noen innvirkning på oppførselen.
At det sitter en artist på scenen med en akustisk gitar og prøver å få sitt budskap ut til publikum blir også ignorert.
At 80% av de som er i lokalet står eller sitter og lytter til nevnte artist gir HELLER ingen reaksjon hos disse fjøsnissene.
(Husk nå på at jo mer høylydt bandet er, jo færre av disse reglene er gyldige.)
Hvem er disse menneskene? Hva er faresignalene?
Vi har noen enkle kjøreregler, disse er spesialbygget for akustiske og ofte lavmælte konserter.
- Hvis du ikke kan teksten skikkelig, IKKE syng med.
- Hvis du KAN teksten, men erfaring viser at du faktisk overdøver artisten når du synger med, IKKE syng med!
- Hvis du KAN teksten, og er imponert over artistens skrivekunst, vær snill å ikke GJENTA tekstlinjer til kjæresten din etter at artisten har sunget dem.
(jfr: den gjenglemte hippien som stod ved siden av meg på Lars Winnerbäck på Ricks under Bergenfest 2005)
- Hvis du ikke lengre har glassbyggestein i dusjen fordi de sprakk når du sang i dusjen… IKKE syng med!
- Og for ALT i verden, du skal IKKE under NOEN omstendighet plystre melodien som spilles! Med mindre du heter Atle Antonsen så høres du HELT elendig ut. OG du plystrer falskt. Tro meg, selv om det høres bra ut inne i hodet ditt, så høres det helt grusomt ut for alle oss andre.
- Hvis artisten prøver å fortelle en historie mellom låtene, HOLD kjeft! Det er (stort sett) et poeng i det han prøver å si.
- Hvisking? INGEN god idé. Det høres om mulig enda mer irriterende ut enn noen som snakker høyt… tenk på hvor komisk det virker når Homer Simpson forsøker å hviske… akkurat slik høres du ut. AKKURAT slik…
- Hvis mobiltelefonen din ringer, IKKE ta den! Slå av! Du skulle uansett slått av telefonen før konserten startet.
Hvis du allikevel må svare, (det kan jo være din kone som gir beskjed om at fødselen har startet?), gå UT av lokalet. For all del ikke snakk høyere og høyere for å overdøve artisten…. til slutt klarer du nemlig nettopp det… (jfr: svensken som satt ved siden av meg på Lars Winnerbäck på Bergenfest 2005)
- Hvis store deler av lokalet snur seg med jevne mellomrom og stirrer stygt på deg, og/eller hysjer på deg gjentatte ganger; ta et hint og HOLD kjeft!
Hvis du er så full (eller er sammen med noen som ER så full) at slike hint ikke oppfattes: gå HJEM! Eller ta ansvar og sørg for at din alt for fulle venn går hjem.
- Hvis du er på en sittekonsert, IKKE reis deg opp hele tiden.
Du irriterer da alle bak deg. De har også betalt for å komme inn, og vil heller se artisten du sperrer utsikten til, enn ditt bakhode…
Generelt kan vi oppsummere:
Hvis navnet ditt IKKE står trykket på konsertbilletten ELLER konsertplakaten, så er det et tydelig tegn på at du faktisk skal være STILLE mens konserten pågår.
Hva skal vi andre se etter, hvis vi vil prøve å unngå disse menneskene?
Før konserten kan man ta en titt på lokalet, og hvis man ikke er tilordnet faste plasser så kan man til en viss grad unngå Skravlerne ved å se etter noen enkle faresignaler:
- – Gjenger av middelaldrene kvinner som alle nipper til sitt glass rødvin og allerede før konserten starter har tilegnet seg et lydnivå som gjør at de høres over alt.
Hvis disse i tillegg sitter kliss inntil scenen så har man et problem.
(jfr. gjengen med godt fulle, middelaldrende damer som satt på bordet foran meg på Mary Gauthier på Garage)
- – EN full trønder i en gruppe med lokalbefolkning.
Denne vil raskt prøve å skjule sin hjemlengsel med å slenge rundt seg høylydte kommentarer om alt han vet (eller i store tilfeller tror han vet) om artisten.
(jfr: trønderen med pipestemme som stod bak meg på Lars Winnerbäck på Kamelon)
- – Gjenger av fulle ungdommer (eller gjerne også voksene) som tydelig har vært på vorspiel der de har spilt den mest kjente plata til artisten de er på konsert med.
Allerede før konserten synger de i vei på den største hiten, og hoier og skråler høyt nok til å overdøve lokalets stereoanlegg.
- – Den litt sleipe fyren som har bestemt seg for å sjekke opp hun fine dama fra vorspielet, gjerne ved å kombinere flere av punktene over. Full skråling av den mest kjente hiten, forsøk på overdøving, høylydt forklaring av tekstene under gitarsoloer, og … ja, de fleste har vel sett poenget.
Hvis du befinner deg i nærheten av noen av disse menneskene, gjør ditt ytterste for å bytte plass…
Mary Gauthier sa det så fint når hun spilte på Garage, og de fulle damene på bordet foran scenen skravlet HØYT for at de skulle høre hverandre.
Frk. Gauthier lente seg ut over scenekanten og SKREK til den mest høylydte damen:
«HEY LADY!!!! Why don’t you try to SHUT UP!!!»
Applausen ville ingen ende ta, og det var stille fra den kanten resten av konserten.
Føler du deg truffet av noe av dette?
Tenk deg i såfall om en gang til neste gang du går på en forholdsvis akustisk konsert… velg heller et lokalt DeathMetal-band.
Din oppførsel har bevist at du uansett ikke er på konsert for tekstene sin del… og klarer man å overdøve et DeathMetal-band så er man trolig på rett sted til rett tid uansett.
(tidligere publisert på nrk.no/herreavdelingen)
Som en blod-fan av trash/døds/black og ekstrem-metall, så skal det sies at det finnes fans som skriker som voldtatte katter og litt til, som FAKTISK overdøver en del av musikkopplevelsen.. Personer som ikke liker dødsmetall eller lignende, og ikke har vært på en konsert tror kanskje det er bare støy, men for oss som er helt inn i musikken, vi hører faktisk etter, hver basslinje, hvert riff, vokalen (hører hva de sier om du lærer deg teksta og hører etter).
Eneste jeg vil frem til her er det faktum at er man på en konsert, så er det ikke kun DU, alle vil ha konsertopplevelsen, og det gjelder også bandet. Vis respekt til bandet først og fremst, så til publikummerne.. Du vil heller reise fra konserten med tårer i øynene, eller i mitt tilfelle «FY F*** I H****** SÅ BRUTALT BRA», enn å gå å irritere deg over folk som ikke klarer å holde kjeften igjen.
Handler om gjensidig respekt, og musikere har det IKKE lett om dagen, så de fortjener den respekten de kan få!
[…] This post was mentioned on Twitter by Bjørn Bruun-Olsen, Jan Eiesland. Jan Eiesland said: Anbefaler alle å lese @musikkbloggen sine kjøreregler for konsertoppførsel. http://bit.ly/c5gdk8 […]
Er stolt av at jeg sa: HOLD KJEFT til 2 av de som prata høyt på Beth Hart i Bergen. De holdt kjeft, og det var fulle menn i 30åra.. respekt til meg:-)
De værste bråkmakerne, iallfall på NattJazz, er ofte 40-50-åringer med sponsorbilletter i lomma de har fått av jobben, bare fordi de jobber i en svær bedrift som har donert mange penger til festivalen. De er gjerne der kun fordi de kan komme gratis inn, og for å kunne skryte i ettertid av at de har vært der, men oppfører seg som om de eier lokalet og liker å vise at de slipper unna med hva som helst.
Min teori er at en stor del av disse konsertplagerne er folk som kom gratis inn på et eller annet VIP/firma-opplegg og at de derfor ikke har «grunn» til å oppføre seg. De skal bare blir sett. Og så har vi dem som «kjenner» artisten. De har et behov for å bekjentgjøre at de gjør så og at de derfor ikke trenger oppføre seg som folk. Så har vi dem som har vært på «så mange konserter» at de ikke lenger anser seg som «publikum» og står bakerst med armene i kors og prater.
Min løsning er å gi dem iskalde skuldre, hysje på dem, gå bort og be dem om å vise hensyn og, om ikke det hjelper, gå sammen flere folk om å bære dem ut av lokalet.
Vi har fått nok av de hensynsløses tyranni!
Jeg var en gang på en konsert med Vibeke Saugestad. Hun spilte på Den Stundesløse i Bergen – etter Linda Gail Lewis (sittekonsert). Etterpå ryddet man dansegulvet for bord, med unntak av fire bord helt foran scenen – som noen av en eller annen grunn lot stå. Der satt det en gjeng som skravlet og skravlet og skravlet så selv artisten ble oppgitt.
Til sist fant jeg frem billetten min, bøyde meg frem over bordet og sa HØYT – «Står noen av navnene deres på denne billetten???»
I en litt flau tone mumlet de «neeeiii?» – hvorpå jeg eksatisk kunne si «Neimen så HOLD KJEFT DA! Det er dermed ikke dere jeg har betalt for å høre!».
Merkelig nok så flyttet de seg vekk etter det. Og vi fikk nyte konserten i fred.
I går var jeg på Young Neils på Logen, der hele den bakerste avdelingen bestod av skravlere. Jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor folk gidder.
Jeg vet det er flere utenlandske artister som ofte drar Europa rundt med akustiske konserter som ikke vil spille i Norge fordi publikumet her er notorisk skravlete.
Samtidig opplever man også i Bergen de perfekte, magiske øyeblikkene der alle er musestille og bare LYTTER – så det gjelder bare å aldri gi opp jakten på den perfekte konserten…
APPLAUS!! Skulle tro du var på Beth Hart-konserten i Bergen? Fy for et RÆVA publikum.. værste jeg har vært borti. Jeg var på Rockefeller med samme dame 2 dager før Bergen, og det var rett og slett magisk, som hun selv sa I BERGEN på scenen ( altså om Oslo-konserten ). Og folk begynte og BUE! Man buer ikke på en konsert med en så utrolig artist. Folk kranglet, holdt på å fly på hverandre, snakket høyt.. jeg er sjokkert, skal aldri til Bergen på konsert mer. Har aldri hatt noe imot bergensere før, men det der.. sykt!
[…] så var det tydelig at de fleste som var der IKKE hadde lest gårsdagens post om konsertoppførsel. Det var veldig mange som reagerte på skravling i går. Det stod sikkert 20 personer i forkant av […]